Medier og kommunikasjon – fremtidens utdanning?

Mediebransjen er sterkt voksende i verdenssamfunnet, og det er store behov for ansatte med både høyere utdanning og mediefaglig kompetanse.

Svært mange bransjer og utdanninger, har behov for ansatte med kompetanse innen medier og kommunikasjon. MK gir en grunnkompetanse som det er behov for i mange typer høyere utdanning. F. eks har skolene i Norge et stort behov for lærerstudenter med grunnkompetanse fra MK, og eksemplene er flere. Det gjør at det er meget stor samfunnsnytte forbundet med programområdet Medier og kommunikasjon.

Samfunnsnytte
I dag har fylkeskommunens politikk for utforming av studietilbudet på vgs i hovedsak bygd på et prinsipp om at tilbudet skal gjenspeile elevenes ønsker og valg. Man antar (med bakgrunn i undersøkelser) at denne tilnærminga vil være med til å hindre frafall. Jeg trur derfor at dette prinsippet har ført til mindre frafall. Frafall er samfunnsnyttens fremste fiende. 

MK er populært og har høy søkning  blant annet fordi opplæringen er praksisnær og handler om en næring  som mange unge er interessert i.  MK rekrutterer til yrker innfor kultur og opplevelsesnæringer som de senere årene har hatt og er i vekst, mange unge ønsker å arbeide innfor denne næringen. Kultur og opplevelses næringene har vært og er i vekst i vår region ref:  filmcamp, turistsatsinger a snowmanland osv. Medeier og kommunikasjon på Bardufoss Høgtun vgs har et samarbeidet med disse aktørene for å gi eleven en praksisnær opplæring og sikre en rekruttering til en ung bransje i midt-Troms.

Yrkesfag og studieforberedende:

Utdanningsprogrammet gir ikke bare yrkesfaglig kompetanse og mulighet for et 2+2-løp, men også generell studiekompetanse for å søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter, for eksempel innen medie- og kommunikasjonsfag. Det gir et bredt utgangspunkt for videre yrkesvalg. En kan for eksempel arbeide med journalistikk og informasjon, programtilvirking, film- og videoproduksjon, animasjon, lyd- og lysproduksjon og nettbasert medieproduksjon. Det er et godt utgangspunkt for senere jobb innenfor avis, TV, radio, web, reklame eller grafisk design. Det er viktig at man også ser at bransjene og næringene ønsker at elever også går videre med høyskoleutdanning etter MK. Næringene ser ikke på det som negativt at elevene går videre med høyere utdanning, og at få går ut i læretid. Det er nettopp samfunnet og næringenenes behov som gjør at det er slik.
Staten har jo lagt opp til et både/og-løp innen for MK med å gi tilbud om et tredje år som er skreddersydd for å gi generell studiekompetanse. Dersom utdanningsmyndighetene hadde ment at dette programområdet bare skal dekke fagopplæring som fagarbeider, ville en ikke lagt opp til et helhetlig treårig tilbud med studiekompetanse som mål. Den åpenbare årsaken til dette er jo nettopp den utviklingen vi ser med at svært mange går videre med høyere utdanning etter MK fordi næringen og samfunnet har behov for det.

Det finnes en rekke veger inn i yrkeslivet for elever på MK (i tråd med Karlsen-utvalget 2008). I mediebransjen er det ofte naturlig å ta vegen fra vgs via fagskoler eller høgskole / universitet inn i bransjen.  Karlsen-utvalget anbefaler at man letter muligheten for å gå denne løypa også for andre bransjer.

Medier og kommunikasjon er ei moderne utdanning med svært stor samfunnsnytte, som også forener generell studiekompetanse med ei praksisnær utdanning.