Hvor får ungdommen sin råskap fra?
Anne Grete Preus synger
om det i sangen ”Speilet”, hvor hun har lånt ord og tekst fra Jens Bjørnebos
dikt ”Ungdommens råskap”. Denne sangen får en annen klang i disse dager, etter
det som skjedde sist sommer.
Men tilbake til spørsmålet. Hvor får ungdommen sin råskap
fra?
Er råskap bare negativt? Dersom vi følger deler av media og
det offentliges unyanserte bruk av ordet, så ser det ut for å være det. Men er
det nå egentlig slik?
Av og til er det slik at mennesker som har det vanskelig,
kommer seg gjennom det ved hjelp av nettopp råskap, i hvert fall som deler av
hjelpen. Jeg trur at mange av ungdommene som var på Utøya sist sommer, utnytter
råskapen i sin egen kamp i ei svært tøff tid. Råskap er nemlig ikke bare
negativ, den kan være en positiv styrke i oss, som kan brukes konstruktivt.
Råskapen tar av til gal retning, slik som sist sommer. Men
oftest er den positiv, oftest tar den en positiv retning. Ungdommen er dyktige
i å bruke råskapen positivt. Jeg ser
hver dag ungdommer med den mest fantastiske råskapen du kan tenke deg. De
bruker den på en ypperlig måte i forskjellige kamper og personlige
utfordringer. Slik som i skolehverdagen, for å rekke innleveringsfrister ved å
ta i bruk siste natta, tøffe forberedelser til eksamen, presse seg selv i
personlige utfordringer osv. Det er inspirerende å se slikt, og når vi ser
ungdommene som var på Utøya og deres innsats for å stå i hverdagen og de
sentrale ting i livet, blir man både ydmyk og ærbødig.
Vi skal selvsagt ikke lukke øynene for den ondskapsfulle
råskapen og der den starter, men vi skal heller ikke gjøre det med den
positive.
Hvor får da ungdommen sin råskap fra?
Svaret er at de får den ikke, de har den. Den tar bare av og
til feil retning, samtidig som det er klart mest av den positive råskapen i
ungdommen.
