Da kunnskapsløftet ble innført i
2006, ble den generelle delen av læreplanen videreført. Hvorfor? Kan det være
fordi den er god? At tankene og vurderingene som ligger bak den fortsatt er
gyldig i mange år?
Den generelle delen utdyper det
verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Den ligger
som overbyggende over alle fagplanene og er delt inn i kapitler om det meningssøkende,
det skapende, det arbeidende, det allmenndannende, det samarbeidende, det miljøbevisste
og det integrerte mennesket. Her ligger det klare og sentrale føringer for
hvordan opplæringen skal være og hva den skal utdanne menneskene for og til.
Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006, var fokuset i skolene på de nye
fagplanene. Det at den generelle delen ble videreført, ble bare registrert i
”sidesynet”. Etter 2006 kan det se ut som at den også er forsvunnet fra ”sidesynet også. I de siste årene har
både media og staten fokusert på rent faglige basisferdigheter, eller snarere
de manglende faglige ferdighetene. Som en ”Yttersiværing” fra Senja en gang sa;
”ber dæm om smør, skal dæm pinadø få det!” Den generelle delen av læreplanen er
ikke i fokus, den er for langsiktig og det har ikke skolene tid til å
prioritere siden de nå er ”tvunget” til å prioritere kortsiktige resultater. Nå
er det de faglige ferdighetene som skal prioriteres, og resultatene på tester
vil garantert bli bedre ettersom det fokuseres på dette.
Fremtidens krav til de unge
Den generelle delen av læreplanen
er laget og basert på grundige og kvalifiserte vurderinger om hvilke krav som
blir stilt i tiårene fremover. Vi vet at mange av fremtidens yrker og
arbeidsplasser enda ikke er skapt, hva skal til for at de skapes? Det sier
kapitlet om det skapende mennesket mye om, men hvor mye preger det dagens
norske skole? Vi vet at samfunnet vårt stadig globaliseres og at samarbeid
mellom mennesker stadig blir viktigere. Kapitlet om det samarbeidende mennesket
legger viktige føringer for skolen og fagene, men ser vi mye endringer i norsk
skole om dette? Prioriteres det å utvikle samarbeid og delingskultur når norske
elever skal bli bedre i lesing?
I den internasjonale skoledebatten
er kreativitet et sentralt begrep, nettopp fordi man har skjønt at fremtidens
samfunn er svært avhengig av kreativitet. Hvordan skal fremtidens utfordringer
løses basert på gårdagens oppskrifter og innlærte mønster? Selvsagt trengs nye
tanker og løsninger, for utenkte tanker er viktige for fremtidens samfunn.
Hvordan skal dagens unge rustes for å kunne møte fremtidens krav? Jo, mange av
svarene finnes i den generelle delen av læreplanen, men i den norske
skoledebatten er ikke begrepet kreativitet tema. Vi er opptatt av ” å gi dæm
smør”, eller komme oss høyere opp på resultatlistene for lesing, regning og
skriving. Vi skal opp så raskt at vi bare er interessert i de raske løsningene,
og ikke nødvendigvis de som ruster unge for samfunnets fremtidige krav.
Taktisk feil?
Gjorde Norge en taktisk feil da den
generelle delen ble videreført i K-06, og ikke endret og gitt ny drakt slik at
også den ble gjenstand for fokus slik de nye fagplanene ble? Mulig det, men
selv om både politikere, skoleeiere og media har glemt innholdet i den
generelle delen så har ikke vi skoleledere anledning til å glemme den. Det er
jo vi som er satt til å styre skoleutviklingen i hverdagen for politikere og
skoleeiere. Vi er skolefolk og burde være de som sterkest verner om den
generelle delen, for vi vet jo hvor avgjørende den er for skoleutvikling og
fremtidens unge. Vi kan ikke tillate oss å glemme den, vi må ha den framfor oss
som et styrende dokument i utviklingen av skolen. Skoleledere er ansvarlig for
skoleutvikling, og den generelle delen av læreplanen byr på rikelig med tema
for nettopp det.
