Elevdemokrati - et skinndemokrati?

Hva skal til for å få trykk på elevdemokratiet? Gir en godt drevet skole lite interesse for elevdemokratiet? Må elevene bli provosert til engasjement, slik vi ser i navnedebatten for nye Finnfjordbotn/Senja vgs? En kan saktens undre seg over dette. Kan det ha sammenheng med hvordan samfunnet "fritar" dagens unge handlingsrommet til å prøve selv uten å bli overvåket? Er samfunnet for utålmodig og slipper ikke de unge til fordi vi ikke tar oss tid til det. Vi har det jo så travelt at det er ikke tid til å se på at de unge skal få gjøre noen av de samme feilene vi gjorde som ung.

Vi må i langt større grad bidra til at de unge stimmuleres til å gjøre selvbestemte handlinger, og da ikke bare de perfekte handlingene. Den som gjør selvbestemte handliger, gjør først og fremst mange flere enn den som bare gjør noe når det forventes. Samfunnet har stort behov for at menneskene i fremtiden er kreative og har en egen drivkraft, uten det vil samfunnet råtne på rot eller i beste fall reprodusere seg selv. Suksessen for samfunnet ligger i å skape mennesker med egenskaper til å finne kreative løsninger på problemer og utfordringer vi enda ikke har hørt om. Gjør norsk skole det i dag?