I Troms kan vi være fornøyd med fremgangen i ungdommens fullført og bestått i videregående opplæring. Fremgangen har pågått jevnt og trutt i flere år, men nå øker den kraftigere. Det trengs, for det er fortsatt ikke noe galt med drikkevannet i Troms.
Det er nemlig vanskelig å få øye på bevis for at ungdommen i Troms har dårligere læringsforutsetninger enn gjennomsnittet i landet. De nærmer seg gjennomsnittet i landet når det gjelder fullført og bestått, og vi tror at de tar det igjen i løpet av 1 – 2 år. Vi kan være glade for det, men nå må vi ville mer. Troms-samfunnet har gjort en god jobb, prioritert riktig og yt god og riktig innsats frem til nå. Men det er ikke nok fremover, nå vi må ville mer. Vi har de beste ungdommene vi noen gang har hatt, aldri har de vært bedre. Det er det nok bevis for. Forskning, statistikk og våre egne erfaringer forteller oss det. Vi har et yrkes- og næringsliv som virkelig vil og tar et samfunnsansvar utover egen bedrift/organisasjon. Det er stor politisk vilje, både nasjonalt og regionalt til å prioritere opplæring.
I Troms så vet vi hva som skal til for å skape god opplæring. Vi vet også hva som skal til for å skape bedre opplæring. Vi har egentlig ressurser nok, vi har kompetente mennesker nok i alle ledd, det er ikke det som mangler. Det som gjenstår, er å gjøre det vi vet virker enda mer. Vi kan og vi vet, dermed er spørsmålet som gjenstår å finne svar på; vil vi nok? Piet Hein skrev en gang at «det å ville, er en smule mer enn det å gjerne ville».
Vi er egentlig sikre på at de fleste vil nok, så det er aller mest opp til oss ledere å vise at vi virkelig vil, og ikke bare gjerne vil. Vi må vise det i handlinger, i prioriteringer, i utholdenhet og ikke vingle og feige ut når prioriteringer blir vanskelig. Det vanskelige er som oftest rett å gjøre.
I Troms skal vi aldri mer være fornøyd med at våre ungdommer har dårligere læringsresultater enn gjennomsnittet i landet. Vi vil mer og vi klarer mer!
God sommer!
