Halvårsvurdering og ny motivasjon

Nå er 1.ste halvår ferdig, og halvårsvurderingen like om hjørnet.Spennende tider med andre ord. Halvårsvurderingen er en slags "sekundering", og både elever og lærere bør bruke den til ytterligere motivasjon til forbedring frem mot at standpunktkarakterene skal settes. Spesielt de som enten får IV eller 1 bør bruke det til å psyke seg opp til en skikkelig innsats. Men ofte når man får IV eller karakteren 1, trenger man ytterligere eller en annen form for hjelp enn den man til nå har fått. Dersom en elev virkelig bestemmer seg for å ville, og ikke bare gjerne vil, da er mer enn 50% allerede utført. Mitt beste råd til de som virkelig vil forbedre seg, er å så raskt som mulig be om en samtale med faglæreren og sammen finne ut hva som skal til for å få til en forbedring, og legge opp en felles plan mot en bedre standpunktkarakter. Ikke se deg tilbake, hjelpen og løsningen er sjelden å finne bakspeilet! Nei se fremover, tenk positivt og involver andre som kan hjelpe. Spesielt faglære er viktig, men også foresatte og venner kan gjøre nytte for seg.

Dagens unge og praktiske ferdigheter

Dagens elever, for ikke å si "den unge generasjonen", er nærmest helt frarøvet de mulighetene i hverdagen til utviking av praktiske ferdigheter som voksne hadde da de vokste opp. Det er ikke deres skyld, men våres! Det er vi som systematisk har tatt fra dem mulighetene i hverdagen til prøving og feiling, mens mange av oss samtidig klager over at de er late og bare spiller eller er på internett. Sannheten er jo at samfunnet systematisk har endret seg og "glemt" at praktiske ferdigheter er viktig for mennesket. Praktiske ferdigheter er ikke bare viktig i seg selv, eller til det de utfører. Men også som nyttig grunnlag og forutsetning for teoretisk læring, og til å utvikle nye praktiske ferdigheter. De daglige kravene til praktiske eller fysiske gjøremål er i de siste 20-30 årene dramatisk redusert, uten at vi har vært klar over konsekvensene. Bare tenk selv, når lærer barn i dag å knyte sine egne sko? Når har barn i dag behov for å kunne andre knuter? Når har de behov for å kunne sage riktig, eller høvle et bord? Slik kunne vi fortsatt, svaret er at de nesten aldri har behovet, i hvertfall mye senere enn dagens voksne hadde.
Hva har så det med skole og læring å gjøre?
Jo, når elevenes forutsetninger har endret seg, bør ikke skolen også gjøre det? Nå har en god del endret seg i den norske skolen, men mest er fortsatt som før. Fagplanene i dag er heldigvis svært åpne for skolenes og lærernes lokale tilpasninger, friheten er egentlig kjempestor. Men utnytter vi det?
Vi kan ikke bare skyve lærerne forran og be om endringer og spenstige lokale tilpasninger. Vi skoleledere må stå "i bredd" med dem (som de sier på Senja), legge til rette og sikre trygghet for utvikling og nytenking. Uten det, vil lærerne fort føle presset om dokumentasjon og dokumentasjon. Gjennom å stå sammen, sørge for skolens rutiner for tilstrekkelig dokumentering og gode planer med forankring, kan lærernes fokus dreie seg mer mot pedagogisk utvikling, og vi skoleledere må i langt større grad ta ansvar for "levbare" rutiner for dokumentasjon og forankring i læreplaner. Dette, sammen med å støtte og inspirere lærer og elever i utviklingsarbeid, er svært viktig for å drive en riktig skole for dagens unge. Vi må huske at det er ikke gårdagens unge vi er til for, det er ikke de unge som først og fremst har endret samfunnet og deres forutsetninger og praktiske ferdigheter, men vi!

Valg av programområde og programfag for elever på ST.

Elevene i Vg1 skal snart velge hvilket programområde og hvilke programfag de ønsker å ha i Vg2. Elevene kan velge blant skolenes fagtilbud, og derfor får de fleste sine fagønsker etterkommet, men skolene må likevel ta forbehold om at hver gruppe må ha et minsteantall deltakere. 

Elevene skal velge et av de to programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi, og de skal velge sine programfag i henhold til det.

Skolen kommer i vinter til å organisere en informasjonsperiode der lærerne presenterer de ulike programfagene for alle elevene i Vg1. Rådgiver har også en sentral rolle i det viktige valget for elevene.

Hovedregler ved valg av programfag:

• Elevene bestemmer seg for å høre til et av de 2 programområdene.

• Hvert år velges (minst) 3 programfag.

• 2 programfag skal være fra eget programområde. Det 3. programfaget kan velges fra et annet programområde.

                     

• Man må fortsette med minst 2 av programfagene innen eget programområde fra Vg2 til Vg3, altså lese disse fagene over 2 år.

Ikke undervurder foresattes verdi som rådgivere!

Dette valget er viktig, da både halvparten av skoletiden i vg2 og vg3 består av programfag på ST, og det faktum at elevene jo skal studere videre etter vg3. Slett ikke alle vet midt i vg1 hva de skal studere senere, men de er likevel nødt for å gjøre sine valg i vg1. Dersom man vet hva man skal studere, bør man gjøre sine valg av programfag etter det. Men dersom man derimot ikke vet, bør man likevel vurdere hvilke fag man mener det kan være lurt å ha kompetanse i, og velge deretter. Både skolens rådgiver og lærere er nyttige støttespillere når vurderingen skal gjøres, men ikke undervurder de foresattes verdi som støttespillere og rådgivere. Bruk dem godt før valget tas, involver dem og bruk tiden til gode samtaler om hva som kan være lurt og til hvordan man skal gå frem for å gjøre valget.

Litt om opptak til utdanning ved universitet og høgskole:

Generell studiekompetanse gir rett til å søke opptak ved universitet eller høgskole.

Eksempler på yrker der utdanningen krever kun generell studiekompetanse:

• sykepleier 
• journalist
• teolog
• lærer
• bibliotekar
• musiker
• politi

Spesiell studiekompetanse kalles det når det kreves bestemte programfag innenfor realfag fra videregående skole for å kunne søke.

Eksempler:

• Ingeniørstudier: matematikk R1 og R2 + fysikk 1
• Medisinstudier: (matematikk R1 eller matematikk S1 og S2) + fysikk 1 + kjemi 1 og 2
• Masterstudier i økonomi: matematikk R1 eller matematikk S1 og S2
• Realfagstudier: (matematikk R1 eller matematikk S1 og S2) + (matematikk R2 eller fysikk 2 eller kjemi 2 eller biologi 2)

Realfagspoeng: Alle programfag i realfag med fem timer/uke gir 0,5 realfagspoeng. Unntak: Matematikk R2 og fysikk 2 i Vg3 gir 1 poeng hver. Det gis maksimalt 4 realfagspoeng.