Hva skal stå på din varedeklarasjon?

Har du tenkt over hvem du er, eller hva du står for? 

Har du tenkt på hva du vil skal stå på din varedeklarasjon? Det er det jeg har tenkt å skrive om i dag.

Definisjon på varedeklarasjon, er korte opplysninger om en vares kvalitet og egenskaper, gitt på varen eller dens emballasje. Det vil jeg skrive om i dag.

En gang for lenge siden, ja for veldig lenge siden. For ca. 400 år før år 0, skrev Aurelius Prudentius en dikt som helt siden da har påvirket den vestlige verdens måte å forstå moral, etikk og menneskets utvikling på. Dere har kanskje sett filmen ”Seven”? Den handler om de syv dødssyndene, og diktet ”Sjelens kappestrid” fra år – 410 handler om hvordan de gode dydene kjemper mot de dårlige lastene.

Raseri – angriper tålmodigheten

Barmhjertighet kjemper mot grådighet

 Innsatsvilje står i mot latskap

 Tilgivelse kjemper mot Vrede

 Godhet og Misunnelse står mot hverandre

 Kyskhet strider mot Begjær

 Måtehold - Fråtseri kjemper, og

Ydmykhet står i mot selvhevdelse og egoisme.

Kampen er med andre ord gammel, og den er ikke over. Det spørs om den noen gang blir over. Det å utvikle seg som menneske består blant annet i å stå i denne kampen selv.  Det er på mange måter denne kampen som avgjør hva som skal stå på varedeklarasjonen din.

Børre Krudtå´s varedeklarasjon kunne sett slik ut:

Denne karen består av følgende:

Innsatsvilje 5%

Latskap: 20%

Vrede: 15%

Tilgivelse: 35%

Respekt for andre: 25%

 Osv.

Hva skal stå på varedeklarasjon din?

Historien har vist oss at  samfunn hvor de dårlige lastene leder i kampen mot de gode dydene, ofte går til grunne eller stanser opp i sin utvikling.

Vi kan vel alle sammen se for oss noen samfunn som eksisterer i dag, og som nå bærer preg av at den ene siden er i ferd med å vinne kampen….

Hellas sliter kraftig som samfunn for tiden, problemet der dreier seg om at verdiene er smuldret bort fra det samfunnet som nærmest var de første til å sette ord på verdier.

Samfunn der IS står sterkt opplever dramatiske hendelser og kraftige brudd på menneskerettighetene. Merkelig, men slik kan det gå når de gode dydene taper.

Hvilke andre verdier enn de gode dydene trengs i dag? Det er de unge, og litt vi voksne, men mest de unge, som skal skape samfunnet vi skal leve i fremover. Hvilket samfunn vil vi ha? Hva skal stå på samfunnets varedeklarasjon?

100% egoisme?

Eller 50% generøsitet og 50% egoisme?

80% fråtsing og 20% måtehold?

De som bestemmer hva som skal stå på varedeklarasjonen er de som skaper samfunnet de lever i, så vi bør være beviste og ikke bare flyte med, få det til å bli slik vi vil ha det, og med vilje!

Dersom jeg kunne bestemme en ting i tillegg til de gode dydene, som skal stå på samfunnets varedeklarasjon, vil det være noe om menneskenes evne til å skape synergier.

Synergi er et ord som kommer fra gresk, og som opprinnelig betydde å arbeide sammen. Positiv synergi er når 1+1 blir mer enn 2. Det skjer mye oftere i virkeligheten enn vi trur, det er bare i matematikken det ikke er slik.

I medisinens verden for eksempel, betyr synergi resultatet av muskler som trekker i samme retning, og som sammen presterer mer enn hva de i sum ville gjort hvis de hadde arbeidet hver for seg.

Nå er det snart Jul, og da vi kan ønske oss noe. Dersom jeg kunne ønske meg en ting på min varedeklarasjon, så ville det være at det stod mange % respekt for andre. Det står nok ikke mange nok % der nå, men det er det jeg vil skal stå der til slutt.

Hva vil du ha på din varedeklarasjon, hva vil du stå for?

Det er nå vi skaper det, nå og fremover. Vi bør ta grep og styring over hva vi er og står for.

På veien fremover, husk dette:

 Ingen er bare det du ser, fordi vi alle er mer enn du ser!

Frafall og frafall, fru Blom?

Supert at media og det offentlige Norge setter lys på manglende gjennomføring av enten grunnskole eller videregående opplæring. Skulle bare ønske at det ble satt på et skikkelig lys, et som kunne belyse situasjonens kriker og mørke kroker, og ikke et som  bare ser ut som et pisshull i snøen.

Det er bruk for et skikkelig flomlys med rett kelvin-verdi, som kan gjøre at vi ser situasjonen som den er og ikke narres inn i et forvirringens slør. Nå sløres det til med påstander og ”faglige meninger” som får meg til å lytte etter tåkeluren fra barndommens Vardø. Noen uriktige påstander må avsannes før de får bli en myte:

1.     Videregående opplæring er ikke det samme som videregående skole. Reform 94 innførte dagens modell for videregående opplæring med 2 år i skole og 2 år i lære i bedrift. Læretiden består av to deler: ett år opplæring og ett år verdiskaping.

2.     Det er noe feil med ungdommen i dag, derfor faller de fra.

Reformen ble gjennomført i samråd med partene i arbeidslivet, som ved en intensjonsavtale sa seg villige til å bidra med nødvendige læreplasser. Det er vel det største ”sviket” i denne intensjonen fra starten av 90-tallet, det er ikke i nærheten av nok læreplasser! Det blir ikke flere læreplasser av at ungdommen er annerledes. Ungdommen må sammen med skolene skape mer læring og bedre kompetanse, men det skaper ikke flere læreplasser, som er hovedproblemet.

Vi har de ungdommene vi har, og vi får de ungdommene vi fortjener. Skolene må i mye større grad tilpasse seg ungdom av i dag, og yrkeslivets behov, der har vi mye igjen.

3.     Det må forskes på tiltak som virker.

Problemet er ikke at vi ikke vet hva som virker, noen vet! Men de tiltakene er ikke flotte og prangende nok til at politikere og media er interessert. Det fins i dag mange grunnskoler, videregående skoler, enkeltlærere og til og med TV-program som viser at det ikke er kompliserte tiltak, basert på at det er noe feil med ungdommen, som virker. Hvor mange skoler med gode læringsresultater er det som blir forsket på, eller nedrent av vitebegjærlig media som ønsker å belyse tiltak som virker? Nei, det ser ut for at sigarføringen må være i fokus for at det skal skje!

4.     Det offentlige er en del av yrkeslivet, men er den dårligste i klassen når det gjelder å skape nok læreplasser. Flere store kommuner har politiske vedtak om at de ikke skal ta inn nye lærlinger, og da må nødvendigvis venterommet fylles opp for de som ikke får bli med på reisen mot fagbrevet. Helse og oppvekstfagene brekker snart ryggen dersom ikke yrkeslivet skaper flere læreplasser. I Midt-Troms er ca. Halvparten av de som pr. 01.09.14 enda ikke har fått læreplass, er nettopp fra Helse og oppvekstområdet. Samtidig ropes det etter flere fagarbeidere i helse og oppvekstsektoren, så her har systemet spilt fallitt.

5.     Frafallet i yrkesfagene er på ca. 50% eller andre tall i den duren.

Det er ingen yrkesfag i Troms, som i skoledelen har 50% frafall. Gjennomføringen i skole er betydelig større, og mange yrkesfag på enkelte skoler har over 90% gjennomføring, uten at alle de får læreplass av den grunn.

6.     Det er noe feil med elevene.

Skolene i Norges samlede bruk av spesialundervisning som ikke virker, er vel et slags bevis på at det ikke er noe feil med elevene. For elever som kommer inn i verden av spesialundervisning, kommer som regel sjelden ut igjen. Minst halvparten av landets spesialundervisning virker ikke, men stopper ikke der. Den er direkte reduserende på elevenes læringsutbytte. Dette beviser forskning gang på gang, men skoleverket fortsetter med feil medisinering. DET ER IKKE NOE GALT MED ELEVENE I NORGE! Skolen må tilpasse seg den virkeligheten vi er i, vi har de elevene vi har.

Selvrespekt - hva er det?

Det er selve grunnfjellet i din personlighet! Men må ikke forveksles med selvtillit, som handler mer om egen tro på at man vil lykkes med det man skal til med.
Selvrespekten stikker mye dypere.

• Selvrespekten forteller oss på sin egen måte hvilken verdi vi setter på oss selv. Hvordan vi føler oss kan ha stor betydning for hvordan vi forholder oss til de ulike situasjonene livet byr på. Det er ikke en entydig sammenheng mellom den og hvor godt det vil gå, men den har stor betydning. Den har også stor betydning for det som er utenfor oss selv. Den sies ofte å være kjernen i vår menneskelighet. Derfor er den så viktig for vår påvirkning på andre mennesker, dyr og naturen ellers.

Mennesker med høy selvrespekt har en tendens til å stimulere andres selvrespekt mer enn de med lav selvrespekt. Her kan vi ane en runddans som kan gå godt med god rytme og flyt, eller mer stakkato og oppstykket.Men heldigvis er vi ikke bare avhengig av andres påvirkning på oss selv. Vi kan nemlig gjøre mye selv, og det viktigste er faktisk de dommene vi feller over oss selv. Derfor skal vi være ærlig mot oss selv, følge våre overbevisninger – i sær når det er tyngst, for da virker de best!

Hvor er vi vendt?

Det er stadig fokus på det å realisere seg selv, finne ut hvem vi er  - finne seg selv. Tanken er kanskje at vi på den måten skal bli trygge og sikre på oss selv, og dermed ha det bedre. Men er det riktig fokus? Hvor bærer det om vi ser inn over og ikke ut over?
Ser vi i et større perspektiv, er det mye mer interessant å spørre om hvor vi er vendt, hva ser vi mot og hvor har vi tenkt oss? Det er det som gir oss retning, og kan fortelle mye mer om oss. Vissheten om hvor vi er vendt vil gi oss den tryggheten vi trenger.

Vi trenger å tro på noe større enn oss selv og vi trenger å høre til i noe litt større enn oss selv. Vi burde være mye mer opptatt av hvor vi er vendt, enn å finne ut hvem og hva vi er!