Fellesskapet

Juletale 2011

Fellesskapet – hvor står det? Tidlig på nittitallet så lette jeg faktisk etter det. Det endte opp med at jeg flytta til Senja, men hadde det vært i dag ville jeg kanskje begynte med et søk på internett – kanskje er det noen som selger slike skap? Fellesskapet står jo midt i blant oss. Ikke lett å få øye på i en travel hverdag, vi har jo så mye å gjøre - så mye å ta oss av, hvordan skal vi få tid til å se etter fellesskapet? Nei, det får heller de andre ta seg av. Det er vel alltids noen som ser etter fellesskapet, og jeg har det jo så travelt med mitt.

Fellesskapet, er ikke det forresten det skapet som tar vare på de litt ”unyttige” tingene i livet? De små tingene i livet som egentlig hver for seg ikke er så viktig. De vi har så lita tid til, for de bringer oss liksom ikke videre fra der vi er nå. Fellesskapet er fullt av alle de ”unyttige” småtingene i livet, som er limet i samfunnet. Faste måltid i familien, faste klokkeslett, folk som sitter på samme plass hver dag, sanger vi alle kan, sjøl om det blir stadig færre av de. Fotballtreninger, leikaring, sangkor, reiselotteri og andre lotteri, vaffeldag, rytme i hverdagen, små hverdagslige rutiner, sånn som at hver fredag stiller guttan på Byggfag i skjorte og slips, at det er pizza i kantina hver fredag. Stiller de ikke med slips en fredag, da blir det rart. Pizzaen på fredager er tradisjon, og det er en liten del av fellesskapet og jeg tenker ganske ofte at det er så trygt og godt med sånne hverdagsrutiner. Det er på en måte trygt og greit, det er med på å holde rytme i hverdagen – og rytme treng vi.

Fellesskapet rommer også andre merkelige saker. Lova og regla, både uformelle og formelle. Skrevne og uskrevne. De har vi jo ganske mange av. Læringssynet på skolen er og inni skapet, det sosiale miljøet på arbeidsplassen og skolen, det fylkeskommunale ordensreglementet, eller hvordan vi håndhever det med felles reaksjonsmønster. Men så var det vi som har det så travelt, skal vi virkelig la alle de andre ta seg av fellesskapet? Tør vi det, eller skal vi begynne å se etter det, kanskje kan vi finne det før det blir helt borte.

Fellesskapet er et viktig skap, for alt limet er jo der, og uten lim ramler nesten alt fra hverandre. Da blir vi bare oss sjøl nok, og det er for de fleste av oss å nøye seg med alt for lite i livet. Folkens, la oss i lag se etter fellesskapet. Det treng ikke være hele Norges lover, men kanskje de små hverdagslige selvfølgelige gledene vi har rundt oss. Ser vi de, så blir de flere. Akkurat som ho Anne Grethe Preuss syng om i sangen, at ekte saker vokser når de deles med flere.

Fellesskapet hvor er det?

Jo det står altså midt i blant oss – ta vare på det – ellers blir det borte!

Læringsplattformer - må vi ha de?

Læringsplattformer har vært i bruk i skolene i noen år, men har de endret seg i takt med den øvrige digitale utviklingen i samfunnet?
Da de ble innført eller tatt i bruk, var ikke Facebook oppfunnet. Den kom først i 2004, og var opprinnelig lagd for studenter i USA. Jeg er ikke selv på Facebook, men klarer å se at mye har endret seg siden da, nye nettsamfunn og andre digitale løsninger er kommet til, men læringsplattformene i skolene i Norge er stort sett som før. Endringene er mer justeringer enn forandringer, og henger kraftig etter i utviklingen. Min påstand er at læringsplattformene vil bli unyttige i nær fremtid om de ikke endres kraftig. Skolenes og elevenes behov er i stor endring, og læringsplattformene tar i alt for liten grad opp i seg det.
Hva bør læringsplattformene gjøre for å fortsatt være i bruk, eller er det for sent allerede?

Opplevelser og skapende virksomhet i skolen

Fag og ”skolelæring” er viktig for både samfunn og den enkelte, ingen tvil om det. Samfunnets vekst er avhengig av nettopp det. Men samfunnet trenger noe mer, noe mer som ikke alltid er direkte nyttig. Opplevelser, kultur, musikk og skapende virksomhet er viktig for å skape de menneskene og personlighetene vi er. Mange av de egenskapene som vi vet samfunnet i fremtiden er avhengig av,  utvikles og skapes gjennom kultur, opplevelser og skapende virksomhet. De får alt for liten plass og rom i en vanlig skolehverdag, og det har vi alle sammen et ansvar for å gjøre noe med, men spesielt vi skoleledere.  Vi kan ikke skape fremtidens samfunn basert på ”bare” skole og læring i skolefag, vi må også skape opplevelser gjennom kultur, musikk og skapende virksomhet i tillegg, ellers blir vi en del av et fattig samfunn.

Konsekvenser ved å ikke velge et andre fremmedspråk på ungdomsskolen

Hvorfor er det så mange som ikke er klar over konsekvensense ved å ikke velge et andre fremmedspråk på ungdomsskolen, dersom de skal begynne på studiespesialisering og idrettsfag? Svært mange har valgt f.eks fordypning i engelsk eller norsk, og nå som ungdomsskolene skal begynne å tilby andre valgfag som er mer praksisrettet vil nok enda flere være fristet til å velge bort det andre fremmedspråket. Det er jo greit at unge elever gjør sine valg, men det kan se ut for at de gjør det uten å vite konsekvensene, her er noen:

1. Man må ha sitt andre fremmedspråk i alle tre årene på vgs (ikke bare to år), inklusiv 5 timer på tredje året i stedet for et programfag.
2. Man mister et programfag på vg3, f.eks Toppidrett på idrettsfag eller fysikk e.l.
3. Mister muligheten for ekstrapoeng i språk, som kan være viktig for å få mange nok poeng til å komme inn på et bestemt studie, f.eks medisin.
4. Mindre mulighet for å bygge en spesiell studiekompetanse på tre skoleår, siden man mister et programfag.

Mange ungdomsskoler krever at elevene gjør sitt valg før de begynner på ungdomsskolen. Hvordan kan de forvente at barneskolen kan rådgi elevene på 7. trinn når barneskolene ikke har rådgivertjeneste? Helt eventyrlig at skoleeierne godtar denne formen for praksis.
I tillegg kan det se ut for at svært få elever eller foresatte blir gjort oppmerksom på sine rettigheter i forhold til å gjøre omvalg:

Forskriften til opplæringsloven:
 § 1-8. Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen
        Elevene kan i første halvåret gjøre omvalg i samråd med skolen. Når det foreligger særlege grunner, kan skoleeigeren godkjenne overgang på et senare tidspunkt.

Det at svært få endrer sitt valg til et andre fremmedspråk, og at svært mange først blir klar over konsekvensene når de starter i vgs, syns jeg gjør at flere skoler og skoleeiere burde se på egen praksis.

Læring, hva er det?

Noen syn på læring som krever endring i den norske skolen:

·      Læring, er en konstruksjon av kunnskap, hvor eleven er

"medkonstruktør".

·       Læring er resultatet av handling.

·      Læring er resultatet av målrettet virksomhet, eleven 

er aktiv og ”eier” målet.

·      Læring er resultatet av sosial samhandling.

·      Læring er en relativt permanent atferdsforandring som oppstår på

    grunnlag av erfaring.

 

Det konstruktive læringssynet der tanken er at elevene lærer ved å

gjøre og ved å skape sin egen kunnskap har preget pedagogisk forskning og  tenking i årtider, men har nok ikke fått skikkelig gjennomslagskraft i den norske skolen.

Når involvering i selve læringen for dem som skal lære, og eierskap til målet  med læringen er så viktig, hvorfor er det så lite systematisk fokus på det som skal til i den norske skolen da? Det synes jeg er underlig. Vi kjører på, og satser på at elevene involverer seg og tar ansvar nærmest av seg selv. Mange lærere og skoler er flinke, men det er generelt ikke fokus på dette i skolen i Norge i dag.

Både Vygotskys og Paulos Freire hadde stor tru på mennesket og samhandling. Spesielt hadde Freire sterke meninger om at det er som bevisste vesener at mennesker er til, sammen med andre og med innflytelse på sin egen læring. Nettopp det gir et sterkt bidrag i det å forstå hva tilpasset opplæring for den enkelte kan innebære. Det handle om å ha to tro på individet og ønske om å fokusere på dets potensiale snarere enn å se på dets begrensinger. 

Medier og kommunikasjon – fremtidens utdanning?

Mediebransjen er sterkt voksende i verdenssamfunnet, og det er store behov for ansatte med både høyere utdanning og mediefaglig kompetanse.

Svært mange bransjer og utdanninger, har behov for ansatte med kompetanse innen medier og kommunikasjon. MK gir en grunnkompetanse som det er behov for i mange typer høyere utdanning. F. eks har skolene i Norge et stort behov for lærerstudenter med grunnkompetanse fra MK, og eksemplene er flere. Det gjør at det er meget stor samfunnsnytte forbundet med programområdet Medier og kommunikasjon.

Samfunnsnytte
I dag har fylkeskommunens politikk for utforming av studietilbudet på vgs i hovedsak bygd på et prinsipp om at tilbudet skal gjenspeile elevenes ønsker og valg. Man antar (med bakgrunn i undersøkelser) at denne tilnærminga vil være med til å hindre frafall. Jeg trur derfor at dette prinsippet har ført til mindre frafall. Frafall er samfunnsnyttens fremste fiende. 

MK er populært og har høy søkning  blant annet fordi opplæringen er praksisnær og handler om en næring  som mange unge er interessert i.  MK rekrutterer til yrker innfor kultur og opplevelsesnæringer som de senere årene har hatt og er i vekst, mange unge ønsker å arbeide innfor denne næringen. Kultur og opplevelses næringene har vært og er i vekst i vår region ref:  filmcamp, turistsatsinger a snowmanland osv. Medeier og kommunikasjon på Bardufoss Høgtun vgs har et samarbeidet med disse aktørene for å gi eleven en praksisnær opplæring og sikre en rekruttering til en ung bransje i midt-Troms.

Yrkesfag og studieforberedende:

Utdanningsprogrammet gir ikke bare yrkesfaglig kompetanse og mulighet for et 2+2-løp, men også generell studiekompetanse for å søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter, for eksempel innen medie- og kommunikasjonsfag. Det gir et bredt utgangspunkt for videre yrkesvalg. En kan for eksempel arbeide med journalistikk og informasjon, programtilvirking, film- og videoproduksjon, animasjon, lyd- og lysproduksjon og nettbasert medieproduksjon. Det er et godt utgangspunkt for senere jobb innenfor avis, TV, radio, web, reklame eller grafisk design. Det er viktig at man også ser at bransjene og næringene ønsker at elever også går videre med høyskoleutdanning etter MK. Næringene ser ikke på det som negativt at elevene går videre med høyere utdanning, og at få går ut i læretid. Det er nettopp samfunnet og næringenenes behov som gjør at det er slik.
Staten har jo lagt opp til et både/og-løp innen for MK med å gi tilbud om et tredje år som er skreddersydd for å gi generell studiekompetanse. Dersom utdanningsmyndighetene hadde ment at dette programområdet bare skal dekke fagopplæring som fagarbeider, ville en ikke lagt opp til et helhetlig treårig tilbud med studiekompetanse som mål. Den åpenbare årsaken til dette er jo nettopp den utviklingen vi ser med at svært mange går videre med høyere utdanning etter MK fordi næringen og samfunnet har behov for det.

Det finnes en rekke veger inn i yrkeslivet for elever på MK (i tråd med Karlsen-utvalget 2008). I mediebransjen er det ofte naturlig å ta vegen fra vgs via fagskoler eller høgskole / universitet inn i bransjen.  Karlsen-utvalget anbefaler at man letter muligheten for å gå denne løypa også for andre bransjer.

Medier og kommunikasjon er ei moderne utdanning med svært stor samfunnsnytte, som også forener generell studiekompetanse med ei praksisnær utdanning.

"Ber dæm om smør, skal dæm pinadø få det!"

Da kunnskapsløftet ble innført i 2006, ble den generelle delen av læreplanen videreført. Hvorfor? Kan det være fordi den er god? At tankene og vurderingene som ligger bak den fortsatt er gyldig i mange år?

Den generelle delen utdyper det verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Den ligger som overbyggende over alle fagplanene og er delt inn i kapitler om det meningssøkende, det skapende, det arbeidende, det allmenndannende, det samarbeidende, det miljøbevisste og det integrerte mennesket. Her ligger det klare og sentrale føringer for hvordan opplæringen skal være og hva den skal utdanne menneskene for og til.

Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006, var fokuset i skolene på de nye fagplanene. Det at den generelle delen ble videreført, ble bare registrert i ”sidesynet”. Etter 2006 kan det se ut som at den også er forsvunnet  fra ”sidesynet også. I de siste årene har både media og staten fokusert på rent faglige basisferdigheter, eller snarere de manglende faglige ferdighetene. Som en ”Yttersiværing” fra Senja en gang sa; ”ber dæm om smør, skal dæm pinadø få det!” Den generelle delen av læreplanen er ikke i fokus, den er for langsiktig og det har ikke skolene tid til å prioritere siden de nå er ”tvunget” til å prioritere kortsiktige resultater. Nå er det de faglige ferdighetene som skal prioriteres, og resultatene på tester vil garantert bli bedre ettersom det fokuseres på dette.

Fremtidens krav til de unge

Den generelle delen av læreplanen er laget og basert på grundige og kvalifiserte vurderinger om hvilke krav som blir stilt i tiårene fremover. Vi vet at mange av fremtidens yrker og arbeidsplasser enda ikke er skapt, hva skal til for at de skapes? Det sier kapitlet om det skapende mennesket mye om, men hvor mye preger det dagens norske skole? Vi vet at samfunnet vårt stadig globaliseres og at samarbeid mellom mennesker stadig blir viktigere. Kapitlet om det samarbeidende mennesket legger viktige føringer for skolen og fagene, men ser vi mye endringer i norsk skole om dette? Prioriteres det å utvikle samarbeid og delingskultur når norske elever skal bli bedre i lesing?

I den internasjonale skoledebatten er kreativitet et sentralt begrep, nettopp fordi man har skjønt at fremtidens samfunn er svært avhengig av kreativitet. Hvordan skal fremtidens utfordringer løses basert på gårdagens oppskrifter og innlærte mønster? Selvsagt trengs nye tanker og løsninger, for utenkte tanker er viktige for fremtidens samfunn. Hvordan skal dagens unge rustes for å kunne møte fremtidens krav? Jo, mange av svarene finnes i den generelle delen av læreplanen, men i den norske skoledebatten er ikke begrepet kreativitet tema. Vi er opptatt av ” å gi dæm smør”, eller komme oss høyere opp på resultatlistene for lesing, regning og skriving. Vi skal opp så raskt at vi bare er interessert i de raske løsningene, og ikke nødvendigvis de som ruster unge for samfunnets fremtidige krav.

Taktisk feil?

Gjorde Norge en taktisk feil da den generelle delen ble videreført i K-06, og ikke endret og gitt ny drakt slik at også den ble gjenstand for fokus slik de nye fagplanene ble? Mulig det, men selv om både politikere, skoleeiere og media har glemt innholdet i den generelle delen så har ikke vi skoleledere anledning til å glemme den. Det er jo vi som er satt til å styre skoleutviklingen i hverdagen for politikere og skoleeiere. Vi er skolefolk og burde være de som sterkest verner om den generelle delen, for vi vet jo hvor avgjørende den er for skoleutvikling og fremtidens unge. Vi kan ikke tillate oss å glemme den, vi må ha den framfor oss som et styrende dokument i utviklingen av skolen. Skoleledere er ansvarlig for skoleutvikling, og den generelle delen av læreplanen byr på rikelig med tema for nettopp det.