Den norske skoles feilaktige skille mellom teori og praksis.

Den norske skolen lider under et historisk skapt skille mellom teori og praksis, og det er skolesystemet selv som systematisk har bidratt til å lage et slikt skille. Dette er jo selvsagt fullstendig meningsløst, det vet vi jo i dag. Bare se på mange av de store skaperne og tenkerne. Uten praktisk sans og ferdigheter er det mye av det de gjorde som ikke hadde vært skapt og tenkt ut. Elevene vet at de lærer enda bedre når teori og praksis er tettere, men gjør vi som samfunn noe med det vi vet?

Opplevd mening

Den norske skolen har også i stor grad feilet i å skape en skole med opplevd sammenheng og mening for elevene. Det skarpe skillet mellom teori og praksis må ta en stor del av skylda for det. Det er jo nettopp gjennom å forene teori og praksis at vi virkelig skaper forståelse og læring. Heldigvis er pendelen i ferd med å svinge tilbake nå. I ungdomsskolen skal det gjeninnføres valgfag fordi man har innsett at teoretiseringen av ungdomstrinnet har gått for langt. Vi får bare håpe at ikke det blir ”teoripregede” valgfag som får størst plass. I videregående arbeides det mye med praksisretting av fellesfag (teorifag), og erfaringene viser utvetydig at elevene både arbeider mer og lærer mer når så skjer. Det er i hovedsak innen yrkesfagene at dette er tema, men innen studiespesialisering (allmennfag) er behovet minst like stort for praksisretting. De gamle fordommene om at de ”teoriflinke” elevene velger studiespesialisering (ST) og de som er flinke med praktisk arbeid velger yrkesfag, står for fall. Egentlig har de falt for en tid siden. Dagens elever velger annerledes enn tidligere og de basere sine valg på andre verdier og tanker. F.eks er det ikke lenger slik at det er høyere gjennomsnitlige karakterer hos de som starter på studiespesialisering (ST) enn i alle yrkesfagene. Det er heller ikke slik at det er høyest gjennomføring og lavest fravær på ST.

Samfunnets behov.

Samfunnet har et stort behov for ansatte med fagbrev og kompetanse innen praktiske fag og yrker. Men mest av alt vil samfunnet ha et stort behov for ansatte med en kompetanse sammensatt av teori og praksis. Teori og praksis bør gå hand i hand, og vi blir et fattigere folk når vi skarpt skiller mellom de. Teori og praksis er likeverdig, men sammen er de på et mye høyere nivå enn hver for seg. Dagens største pedagoger er for øvrig de som fokuserer på denne foreningen, og de lyttes virkelig til av mange, både myndigheter og lærere. Heldigvis!