Læringstrykk - hva er det?

Det er i alle fall et ”in-ord” i pedagogiske kretser. Det virker som at det er så ”in” at det ofte blir misbrukt av de som forveksler karakterjag med læringstrykk. Læringstrykk har ikke noe med karakterer å gjøre, men det fokuserer på refleksjon og fornyelse, på samarbeid og gjennomføring. Det handler om menneskers, eller samfunnets opplevde og erkjente krav til læring, kompetanseutvikling og bruk av kompetanse. Altså kommer læringstrykket innenfra, selv om vi kan motiveres av ytre faktorer som karakterer. Paulo Freire sa en gang at det er som beviste vesen vi mennesker er til. Han kunne like gjerne sagt at det er som beviste vesen vi mennesker er som best. Bevisthet gjennom refleksjon og fornying, samarbeid og gjennomføring er et viktig fundament for læring.

Læringstrykket kommer innenfra og det skapes ikke av lærere som er opptatt av resultater og at eleven skal “hoppe når læreren be rom det”, men heller fokuserer på prosessen og stimmulerer eleven til å hoppe uten at læreren ber om det.

Læringstrykk må ikke forveksles med karakterjag!

(Men det skaper gode karakterer!)

8 X 7 = ? Hva aktiverer læring?

                                                              

En elev slet med et spesielt stykke i gangetabellen, 8X7=?  Han fikk til stort sett alt annet, men slet med å huske eller forstå at 8X7= 56.  Vi øvde og pugget, men uten resultat. Så husket jeg noe min bestefar fortalte meg om å skape nysgjerrighet og spenning. Han vokste opp under krigen, og fortalte meg mange historier om ting de lærte eller husket fordi de måtte. Situasjoner da de hjalp Partisanerne utenfor Vardø, hvor frykt eller nysgjerrigheten var drivkraften til å huske detaljer.

Derfor kom jeg på en dag å viske i øret til eleven at i natt mens han sov, ville jeg snike meg inn på soverommet hans og vekke han for å spørre om hva 8X7 er. Han var stor nok til å skjønne at læreren nok ikke kom til å dukke opp midt på natta for å spørre om gangetabellen, men noe usikkerhet ble vekket til live hos han. Da jeg neste dag gikk rundt i klasserommet mens elevene arbeidet med oppgaver, spurte jeg plutselig eleven om hva 8X7 var. Han svarte raskt og før han fikk tenkt seg om, at det var 56. Etter det glemte han aldri at 8x7=56.

Læring kan aktiviseres, som oftest fikser vi det selv, men noen ganger er det nyttig med litt hjelp.

Personlig utvikling

Personlig utvikling snakker vi ofte om, men hva er egentlig grunnlaget for det?


For meg er det først og fremst det å erkjenne nåsituasjonen. Vurdere og akseptere den slik den er, for dernest å gjøre det som er vanskeligst. Det å ville er så mye mer enn det å gjerne ville. Dette er det andre viktige fundamentet eller betingelsen for personlig utvikling. En må gå inn i seg selv, være åpen og ærlig med seg selv om nåsituasjonen. For meg er dette helt avgjørende som utgangspunkt for endring, som igjen kan gi personlig utvikling.
For at endring skal gi personlig utvikling, er det avgjørende å virkelig ville. Uten det kan endringen ta hvilken som helst retning og ikke nødvendigvis gi personlig utvikling. Det å virkelig ville, betyr for meg å skape retning i endringens time. Å skape en villet retning, basert på åpenhet og ærlighet, gir personlig utvikling.

Adferdsproblemer og spesialskoler

I den siste tiden har det kommet opp en diskusjon i lokalmedia om adferdsproblemer i skolen, og da er innføring av spesialskoler lansert som en av løsningene. Er ikke det å snu problemet på hodet? Er det skolen som har problemer med å møte elevene, eller er det elevene som har vansker i møte med skolen? Kan det virkelig være slik at dagens ungdom er verre enn vi var før? Eller har vi en skole i dag som i for liten grad har tilpasset seg dagens ungdom og slik samfunnet er nå? Jeg vil påstå nettopp det, for jeg kan på ingen måte stå inne for at ungdommen er verre enn før.

I dag overvåkes ungdommen mye mer enn før, vi vet mye mer om hva de gjør og ikke gjør. Før kunne vi egentlig "komme unna" med mye mer ugjerninger enn de gjør i dag, og jeg kunne fortalt mange historier om hva respektable voksne gjorde i sin ungdom.  Det kan sikkert mange av dere andre også. Slike hendelser i dag straffes svært hardt og anses som alvorlig og nærmest kriminelle. Jeg trur på ingen måte at det er mer kriminalitet eller ugjerninger blant de unge enn før, men det vises tydeligere. Selvsagt er det situasjoner og miljøer som er verre nå enn før, men ikke slå ungdommen over en kam.

Jeg trur at medisinen vi burder bruke, er sterkere fokus og bedre rammefaktorer i skolene til å drive utviklingsarbeid, slik at vi kan skape en skole som passer med den tiden vi lever i, og ikke passer for fortiden.
Spesialskoler er til for spesialister og spesialistutdanning, ikke for elever!