Adferdsproblemer og spesialskoler

I den siste tiden har det kommet opp en diskusjon i lokalmedia om adferdsproblemer i skolen, og da er innføring av spesialskoler lansert som en av løsningene. Er ikke det å snu problemet på hodet? Er det skolen som har problemer med å møte elevene, eller er det elevene som har vansker i møte med skolen? Kan det virkelig være slik at dagens ungdom er verre enn vi var før? Eller har vi en skole i dag som i for liten grad har tilpasset seg dagens ungdom og slik samfunnet er nå? Jeg vil påstå nettopp det, for jeg kan på ingen måte stå inne for at ungdommen er verre enn før.

I dag overvåkes ungdommen mye mer enn før, vi vet mye mer om hva de gjør og ikke gjør. Før kunne vi egentlig "komme unna" med mye mer ugjerninger enn de gjør i dag, og jeg kunne fortalt mange historier om hva respektable voksne gjorde i sin ungdom.  Det kan sikkert mange av dere andre også. Slike hendelser i dag straffes svært hardt og anses som alvorlig og nærmest kriminelle. Jeg trur på ingen måte at det er mer kriminalitet eller ugjerninger blant de unge enn før, men det vises tydeligere. Selvsagt er det situasjoner og miljøer som er verre nå enn før, men ikke slå ungdommen over en kam.

Jeg trur at medisinen vi burder bruke, er sterkere fokus og bedre rammefaktorer i skolene til å drive utviklingsarbeid, slik at vi kan skape en skole som passer med den tiden vi lever i, og ikke passer for fortiden.
Spesialskoler er til for spesialister og spesialistutdanning, ikke for elever!