Er det tid for en kulturrevolusjon på Bardufoss Høgtun vgs?

Redaktør i Nye-Troms Gjermund Nilssen, skrev i sin ”leder” i lørdagens Nye-Troms, at det er tid for en kulturrevolusjon på Bardufoss videregående. Bakgrunnen for denne lederen ser ut for å være den årlige diskusjonen mellom rødrussen og deler av yrkesfagrussen. Han bruker den kinesiske kulturrevolusjonen (1966 – 1976) som et slags bilde og sammenligning på behovet for en lignende kulturrevolusjon på Bardufoss vgs, uten å si for mye om den kinesiske kulturrevolusjonens ”sosialistiske falitteksperiment”, som han beskriver det som. Skole og utdanning er noe av det aller viktigste som samfunnet driver med, og var også en av de siden i det kinesiske samfunnet som led mest under kulturrevolusjonen. En stor nasjon ble utdanningsmessig satt tilbake, og brukte lang tid på å reise seg igjen. Redaktøren ønsker å si noe om forholdet mellom avgangselevene på skolen (mens det han egentlig mener er rødruss og yrkesfagruss), og bruker kulturrevolusjonens bilder for å beskrive behovet for en lignende revolusjon. Jeg vil gjøre et forsøk på å fortelle litt nytt om dagens skole, kanskje realitetsorientere redaktøren litt og ikke minst vise til hvorfor det er viktig å ikke starte en kulturrevolusjon basert på den kinesiske. 

Brubyggingen er godt i gang.

Bardufoss videregående ble lagt bort da Bardufoss Høgtun vgs oppstod. Det er ikke mange årene siden, men brubyggingen er allerede godt i gang. Det grunnleggende fundamentet for brua ble lagt før ”nyrektoren” ankom (som for øvrig er født samtidig som kulturrevolusjonen startet i 1966), og har fått navnet ”Verdidokumentet”. Dokumentet ligger på skolens hjemmeside, men har et mye større potensiale for å bygge ei trygg og sikker bru enn det vi på skolen så langt har lykkes med. Verdidokumentet er laget for at vi skal kunne arbeide systematisk og målrettet for å bygge både innhold og den fysiske nye sammenslåtte skolen. Frem til nå har fokuset vært på fundament og grunnlag for innhold og bygg for den nye skolen. Det er svært viktig at vi nå kommer over på selve arbeidet med å bygge en felles kultur og innhold, men dessverre har politikerne på nytt kastet oss ut i en runde med utsettelse. Redaktørens leder er med på å gi oss en påminnelse om viktigheten av vårt arbeid,  og vi skal være glade for ei lokalavis med interesse og forståelse for slikt.

Skandalen i selskapet ”Kultur og kraft” er mye av årsaken til utsettelsen, så kulturrevolusjonen kan gi andre assosiasjoner også. Det er for øvrig merkelig at en skandale med så store samfunnsmessige konsekvenser ikke skaper større offentlig debatt og konsekvenser for aktørene. Er det behov for en slags kulturrevolusjon andre steder kanskje?

Kulturbygging for fremtiden

Vi på skolen må uansett gjøre vår jobb, holde fokus på kulturbygging for fremtiden og sørge for at vi ikke begynner med det når vi en gang blir fysisk sammenslått. Her har redaktøren helt rett. Jeg ønsker å sette lyset på noen både mindre og store tiltak som vi arbeider med, som har nettopp dette som formål:

·      Vi har i store deler av dette skoleåret arbeidet med å skape en ny pedagogisk organisering, basert på verdidokumentet. Dette betyr team av lærere rundt elevene i stedet for elever rundt lærerne. Her vil yrkesfaglærere og fellesfaglærer (teorifag) arbeide sammen i selvbærende og selvstendige enheter, som vil gi en helt annen forutsetning for felles kultur og læring på tvers av fag og studieretninger enn før. Dette vil i seg selv bety en ikke så rent liten pedagogisk revolusjon, men den kommer innenfra og er ikke basert på konflikten mellom en elite og arbeiderne. Her skal nemlig alle arbeide…..

·      Aktiv bruk av opplevelser for å bidra til å skape felles kultur:

-       Det er startet opp faste ”jamsessions” på det ene skolestedet, og et av de andre stedene vurderer å starte med huskonserter.

-       Julegave til de ansatte er ikke lenger en fysisk gjenstand, men en kulturell opplevelse i fellesskap.

-       Felles faglige ekskursjoner på tvers av skolestedene.

·      Justering av fagtilbudet på studiespesialisering: Dette arbeidet skjer kontinuerlig, men i år har vi aktivt valgt et nytt fag som i tillegg til å være et svært nyttig fag for fremtidige studenter og arbeidere, også kan bidra til å bygge ei pedagogisk bru mellom Høgtun og Bardufoss. Faget heter Mediekunnskap, og er et av de mest praktisrettede fagene innenfor studiespesialisering. Faget kan altså i tillegg til sin nytte for elevene, også gi en pedagogisk arena for samhandling mellom fagmiljøene og mellom elevene på Bardufoss og Høgtun. Dette vil kunne bidra til å øke statusen til begge leirene i hverandres øyne, om det skulle være behov for det.

·      Praksisretting av fellesfag (teorifag): Vi har i dette skoleåret arbeidet med flere konkrete prosjekter og tiltak for å skape en mer opplevd sammenheng for elevene. Konklusjonene så langt er at elevenes læringsresultater er bedre når teori og praksis henger sammen. Dette vil bli videreført og innført der det ikke er det.

På oppdrag for samfunnet.

For Mao Zedong som stod bak kulturrevolusjonen, var det å bevare og styrke hans egen maktposisjon et fremtredende motiv. Skoleledelsen ved Bardufoss Høgtun vgs er på oppdrag for samfunnet, og vi er satt til å lede arbeidet med å skape skolesamfunnet for den nye sammenslåtte skolen basert på verdidokumentet og det vedtatte Funksjons- og arealprogrammet. Mao hadde visjoner basert på utopiske tanker om et samfunn basert på egen ideologi, og skoleledelsen skiller seg dermed skarpt fra kulturrevolusjonens far – takk og pris.

Det triste med sammenligning med kulturrevolusjonen, og oppfatninger av ”elite” og ”arbeiderklasse”, er nettopp det at det er med på å befeste de gamle og feilaktige oppfatningene om at praktiske fag er underordnet teorifag. Dette er et gammeldags tankesett som ikke stemmer helt med virkeligheten. Helt borte er det derimot ikke, men det er milevis fra slik det var da vi oldinger gikk på skole. Her er noen faktaopplysninger som kan bidra til opplysning:

-       Det er høyere karaktersnitt ved inntaket til flere yrkesfaglige utdanningsprogram enn på studiespesialisering. Dette gjelder også på Bardufoss Høgtun vgs.

-       Det er ikke lavest strykprosent på studiespesialisering slik som før i gamle dager.

-       Mange voksne lever i den villfarelsen om at det er gjennomsnittlig mer fravær hos yrkesfagelever enn hos studiespesialisering, men slik er det ikke.

-       Dagens elever velger annerledes når de skal bygge sin utdanning, og de lever ikke opp til den gamle og forgangne tradisjonen om at de mest ”skoleflinke” skal velge studiespesialisering. De baserer sine valg på egne holdninger og meninger, gjør selvstendige valg for fremtiden uten å tenke for mye på gamle tradisjoner.

Den norske skoles feilaktige skille mellom teori og praksis.

Den norske skolen lider under at skolesystemet systematisk har bidratt til å lage et skarpt skille mellom teori og praksis. Dette er jo selvsagt fullstendig meningsløst, bare se på mange av de store skaperne og tenkerne. Uten praktisk sans og ferdigheter er det mye som ikke hadde vært skapt og tenkt ut. Den norske skolen har feilet totalt i å skape en skole med opplevd sammenheng og mening for elevene. Det skarpe skillet mellom teori og praksis må ta en stor del av skylda for det. Det er jo nettopp gjennom å forene teori og praksis at vi virkelig skaper forståelse og læring. Heldigvis er pendelen i ferd med å svinge tilbake nå. I ungdomsskolen skal det gjeninnføres valgfag fordi man har innsett at teoretiseringen av ungdomstrinnet har gått for langt. I videregående arbeides det mye med praksisretting av fellesfag (teorifag), og erfaringene viser utvetydig at elevene både arbeider mer og lærer mer når så skjer. Teori og praksis bør gå hand i hand, og vi blir et fattigere folk når vi skarpt skiller. Teori og praksis er likeverdig, men sammen er de på et mye høyere nivå enn hver for seg. Dagens største pedagoger er for øvrig de som fokuserer på denne foreningen, og de lyttes virkelig til av mange, både myndigheter og lærere.

Kulturrevolusjonen ble for øvrig et så mislykket prosjekt, at det kinesiske kommunistpartiet kaller det for en ti år lang katastrofe. Her er vi med kjernen i hvorfor jeg mener vi ikke skal bruke kulturrevolusjonen som bilde på behovet for endring på Bardufoss Høgtun vgs. Styrt endring utenfra har nemlig dårligere odds enn ønsket endring innenfra.

Tru på ungdommen

Russen må selv få fritt organisere sin egen feiring, og vi som jobber i skolen må ha tålmodighet nok til å se på at de diskuterer og er uenige i hvordan de vil legge dette opp. Russetiden har mye av sitt utgangspunkt i de unges selvstendighetsvilje og protest mot det voksne og bestående. Det er mye godt som kan komme ut av det! Jeg har stor tru på dagens ungdom. Har vi tillitt til dem, den nødvendige tålmodigheten med tid og rom for selvstendighet, vil vi få bedre og fremtidsrettede løsninger enn om skoleledelsen styrer inspirert av å se bakover i kjølvatnet. Da blir det som de sier på Senja; ”med ræva førre!”

Den norske skoles feilaktige skille mellom teori og praksis.

Den norske skolen lider under et historisk skapt skille mellom teori og praksis, og det er skolesystemet selv som systematisk har bidratt til å lage et slikt skille. Dette er jo selvsagt fullstendig meningsløst, det vet vi jo i dag. Bare se på mange av de store skaperne og tenkerne. Uten praktisk sans og ferdigheter er det mye av det de gjorde som ikke hadde vært skapt og tenkt ut. Elevene vet at de lærer enda bedre når teori og praksis er tettere, men gjør vi som samfunn noe med det vi vet?

Opplevd mening

Den norske skolen har også i stor grad feilet i å skape en skole med opplevd sammenheng og mening for elevene. Det skarpe skillet mellom teori og praksis må ta en stor del av skylda for det. Det er jo nettopp gjennom å forene teori og praksis at vi virkelig skaper forståelse og læring. Heldigvis er pendelen i ferd med å svinge tilbake nå. I ungdomsskolen skal det gjeninnføres valgfag fordi man har innsett at teoretiseringen av ungdomstrinnet har gått for langt. Vi får bare håpe at ikke det blir ”teoripregede” valgfag som får størst plass. I videregående arbeides det mye med praksisretting av fellesfag (teorifag), og erfaringene viser utvetydig at elevene både arbeider mer og lærer mer når så skjer. Det er i hovedsak innen yrkesfagene at dette er tema, men innen studiespesialisering (allmennfag) er behovet minst like stort for praksisretting. De gamle fordommene om at de ”teoriflinke” elevene velger studiespesialisering (ST) og de som er flinke med praktisk arbeid velger yrkesfag, står for fall. Egentlig har de falt for en tid siden. Dagens elever velger annerledes enn tidligere og de basere sine valg på andre verdier og tanker. F.eks er det ikke lenger slik at det er høyere gjennomsnitlige karakterer hos de som starter på studiespesialisering (ST) enn i alle yrkesfagene. Det er heller ikke slik at det er høyest gjennomføring og lavest fravær på ST.

Samfunnets behov.

Samfunnet har et stort behov for ansatte med fagbrev og kompetanse innen praktiske fag og yrker. Men mest av alt vil samfunnet ha et stort behov for ansatte med en kompetanse sammensatt av teori og praksis. Teori og praksis bør gå hand i hand, og vi blir et fattigere folk når vi skarpt skiller mellom de. Teori og praksis er likeverdig, men sammen er de på et mye høyere nivå enn hver for seg. Dagens største pedagoger er for øvrig de som fokuserer på denne foreningen, og de lyttes virkelig til av mange, både myndigheter og lærere. Heldigvis!

Russetid og ungdommelig engasjement

Russetiden og russetradisjonene skal vi voksne holde oss unna. Selvsagt gjelder norsk lov og fylkeskommunens ordensreglement under russetiden, og det skal vi som arbeider i videregående skole påse blir fulgt. Men der stopper også skolenes rolle i denne perioden.

Russetiden er en privat tid for elever, og det er rektors ansvar å sørge for at russefeiringen forblir en privat feiring, og at perioden ikke blir en unntakstilstand. Dette presiseres årlig av følgende organisasjoner og myndigheter:

• Utdanningsdirektoratet
• KS
• Utdanningsforbundet
• Norsk lektorlag
• Skolelederforbundet
• Skolenes landsforbund
• Elevorganisasjonen
• Norske Fag- og Friskolers Landforbund

Når svartrussen og rødrussen på Bardufoss Høgtun vgs ser ut for å være uenig om organiseringen, holder de i live en lang tradisjon for nettopp det.

Russen må selv få fritt organisere sin egen feiring, og vi som jobber i skolen må ha tålmodighet nok til å se på at de krangler og er uenige i hvordan de vil legge dette opp. Russetiden har mye av sitt utgangspunkt i de unges selvstendighetsvilje og protest mot det voksne og bestående. Det er mye godt som kan komme ut av det!

Russ og russefeiring i Norge er historisk egentlig betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Den bygger dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. Etter hvert har tradisjonene blitt utvidet til flere deler av skoleverket, faktisk helt ned til rosaruss i barnehagene. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv.

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men det mest vanlige er at rødruss er de som er ferdig med videregående skole (Generell studiekompetanse), mens svartruss er yrkesfagelever som er ferdig med skoledelen av sin utdanning og har læretiden ute i bedrift igjen (eller de tar påbygning til generell studiekompetanse og blir rødruss).

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge og nordmenn måtte studere i ved Københavns universitet i Danmatk.
For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg student. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Anmerkningsføring i vgs i Troms

Skolene i Troms sin anmerkningføring, er basert på lange tradisjoner. Men både forskriften til opplæringsloven og Troms fylkes ordensreglement er endret i flere omganger.

Anmerkningsføring er hjemlet i :

·      Forskrift til opplæringsloven

·      Troms fylkes ordensreglement

 Forskriften til opplæringsloven, § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd:

-       Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven

 opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen.

Troms fylkes ordensreglement:

-       En anmerkning er et refsingstiltak ihht ordensreglementets Kap. 3, § 5 og 6.

-       Saksbehandlingen som er påkrevd for et slikt refsingstiltak er beskrevet i kap. 4 §11-1. ”Det enkelte tiltak skal dokumenteres, sammen med elevens eventuelle forklaring”. (Bardufoss Høgtun vgs sitt nye skjema dekker dette kravet)

-       Ordensreglementet er retningsgivende for vurdering av orden og atferd og er viktig pedagogisk hjelpemiddel i arbeidet med å realisere Troms fylkeskommunes og skolens helhetlige mål slik de er nedfelt i opplæringsloven og læreplaner. 

Skolearena:

-       Merknadsfeltet i Skolearena er ikke det samme som anmerkning.

-       Merknadsfeltet er beregnet for ulike typer merknader, både positive og negative. Eventuelle anmerkninger kan føres inn her, men først etter at kravet til nødvendig saksbehandling er utført.

-       F,eks kan en det føres en merknad dersom en elev kommer for sent, men det er ikke en anmerkning. Dersom eleven kommer for sent gjentatte ganger, kan lærer vurdere en anmerkning etter at eleven er gitt anledning til å forklare seg, forklaringen skal nedtegnes dersom anmerkning skal gis. Skolens eget skjema for anmerkning nyttes, og det registreres i merknadsfeltet i Skolearena at anmerkning er gitt.