Russetid og ungdommelig engasjement

Russetiden og russetradisjonene skal vi voksne holde oss unna. Selvsagt gjelder norsk lov og fylkeskommunens ordensreglement under russetiden, og det skal vi som arbeider i videregående skole påse blir fulgt. Men der stopper også skolenes rolle i denne perioden.

Russetiden er en privat tid for elever, og det er rektors ansvar å sørge for at russefeiringen forblir en privat feiring, og at perioden ikke blir en unntakstilstand. Dette presiseres årlig av følgende organisasjoner og myndigheter:

• Utdanningsdirektoratet
• KS
• Utdanningsforbundet
• Norsk lektorlag
• Skolelederforbundet
• Skolenes landsforbund
• Elevorganisasjonen
• Norske Fag- og Friskolers Landforbund

Når svartrussen og rødrussen på Bardufoss Høgtun vgs ser ut for å være uenig om organiseringen, holder de i live en lang tradisjon for nettopp det.

Russen må selv få fritt organisere sin egen feiring, og vi som jobber i skolen må ha tålmodighet nok til å se på at de krangler og er uenige i hvordan de vil legge dette opp. Russetiden har mye av sitt utgangspunkt i de unges selvstendighetsvilje og protest mot det voksne og bestående. Det er mye godt som kan komme ut av det!

Russ og russefeiring i Norge er historisk egentlig betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Den bygger dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. Etter hvert har tradisjonene blitt utvidet til flere deler av skoleverket, faktisk helt ned til rosaruss i barnehagene. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv.

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men det mest vanlige er at rødruss er de som er ferdig med videregående skole (Generell studiekompetanse), mens svartruss er yrkesfagelever som er ferdig med skoledelen av sin utdanning og har læretiden ute i bedrift igjen (eller de tar påbygning til generell studiekompetanse og blir rødruss).

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge og nordmenn måtte studere i ved Københavns universitet i Danmatk.
For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg student. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».