En elev slet med et spesielt stykke i gangetabellen, 8X7=? Han fikk til stort sett alt annet, men slet
med å huske eller forstå at 8X7= 56. Vi
øvde og pugget, men uten resultat. Så husket jeg noe min bestefar fortalte meg
om å skape nysgjerrighet og spenning. Han vokste opp under krigen, og fortalte
meg mange historier om ting de lærte eller husket fordi de måtte. Situasjoner
da de hjalp Partisanerne utenfor Vardø, hvor frykt eller nysgjerrigheten var
drivkraften til å huske detaljer.
Derfor kom jeg på en dag å viske i øret til eleven at i natt
mens han sov, ville jeg snike meg inn på soverommet hans og vekke han for å
spørre om hva 8X7 er. Han var stor nok til å skjønne at læreren nok ikke kom
til å dukke opp midt på natta for å spørre om gangetabellen, men noe usikkerhet
ble vekket til live hos han. Da jeg neste dag gikk rundt i klasserommet mens
elevene arbeidet med oppgaver, spurte jeg plutselig eleven om hva 8X7 var. Han
svarte raskt og før han fikk tenkt seg om, at det var 56. Etter det glemte han
aldri at 8x7=56.
Læring kan aktiviseres, som oftest fikser vi det selv, men
noen ganger er det nyttig med litt hjelp.
Hei sjef!
SvarSlettJeg er innom rett som det er for å se hva du har på hjertet, for jeg syns det er en artig ide og er nyskjerrig på hva du er opptatt av. Så hold endelig koken!!
(Som blogger har jeg sett at mine kjentfolk enten ikke har tid, eller føler seg litt dum på å skulle kommentere offentlig.Og slik er vi bare...)
Hyggelig at du følger med. Har lurt litt på hvorfor så få kommenterer det jeg skriver, til tross for at målinger hviser at bloggen min er godt besøkt. Mulig du er inne på en forklaring der, men jeg håper ikke or mange kjenner seg slik ved å kommentere.
SvarSlettBørre