Noen ganger kan vi lure på om vi virkelig VIL gjøre noe med
et problem. Det er stor forskjell på å gjerne ville og det å ville, skrev Piet
Hein en gang for lenge siden. Det er presist når det gjelder en del
samfunnsproblem. Kan ansvaret oppsmuldres, ja så ser det ut for å være en
besnærende løsning for samfunnet i dag.
Samfunnsproblem: Alt for få ungdommer får læreplass.
Vi er mange som har ansvar for dette, og kan vi skylle på
andre så unngår vi å gjøre noe selv. Så derfor skylder vi på ungdommen som ikke
fullfører, som har for stort fravær osv.
Det er rett og slett sprøyt, de aller fleste som ønsker seg læreplass og
vil bli fagarbeidere i nasjonens tjeneste har både karakterer og helt normalt
fravær. De er rene og ordentlige ungdommer. Det høres imidlertid ut som at
ungdommen stryker i alle fag, er stort sett borte og er uansvarlig, og at det
er det som er hovedårsaken. Det er rett og slett sprøyt, det er mindretallet de
snakker om da. Dagens ungdom er vesentlig bedre på mange vis enn før, gi dem en
utdanning og opplæring i skole og yrkesliv som finner dem der de er i dag, som tar utgangspunkt i det og
ikke noe som er tilpasset fortiden. Gjør det fort også, ellers vil vi alle få
konsekvensene som en bumerang tilbake når vår egen ungdom ikke får utvikle sin
kompetanse og bidra i samfunnet. Mangelen på fagarbeidere er det ikke bare
ungdommen som får slite med, samfunnet får de største konsekvensene i
fremtiden. Det er du og jeg, det er vi som må betale for at vi unnviker å gjøre
noe med problemet og heller går rundt grøten.
Norge har stor mangel på fagarbeidere, og den er økende i
årene som kommer. Vi har ikke nok ungdommer til å fylle opp i de kommende
arbeidsplassene, og vi har ingen å miste.
Problemet er storsamfunnets, og vi må slutte å gå rundt
grøten eller skylde på ungdommene og heller gjøre noe med situasjonen.
Jeg har lyst til å utfordre alle som har medansvar eller
deltar i debatten om hvordan gjøre yrkesfag attraktivt, til å levere minst et
konkret forslag til løsning før man sier noe som helst om hva som er problemet.
Vi må slutte å snakke om problemet, og heller gjøre noe med det. Vi må slutte rundgangen rundt grøten, la musene holde på med det i juletiden.
Det er ikke noe feil med dagens ungdom, vi har ingen å
miste, vi har bruk for alle ungdommene!
