 |
Supert at media og det offentlige Norge setter lys på
manglende gjennomføring av enten grunnskole eller videregående opplæring.
Skulle bare ønske at det ble satt på et skikkelig lys, et som kunne belyse
situasjonens kriker og mørke kroker, og ikke et som bare ser ut som et pisshull i snøen.
Det er bruk for et skikkelig flomlys med rett kelvin-verdi,
som kan gjøre at vi ser situasjonen som den er og ikke narres inn i et
forvirringens slør. Nå sløres det til med påstander og ”faglige meninger” som
får meg til å lytte etter tåkeluren fra barndommens Vardø. Noen uriktige
påstander må avsannes før de får bli en myte:
1.
Videregående opplæring er ikke det samme som
videregående skole. Reform 94 innførte dagens modell for videregående opplæring
med 2 år i skole og 2 år i lære i bedrift. Læretiden består av to deler:
ett år opplæring og ett år verdiskaping.
2.
Det er noe feil med ungdommen i dag,
derfor faller de fra.
Reformen ble gjennomført i samråd med
partene i arbeidslivet, som ved en intensjonsavtale sa seg villige til å bidra
med nødvendige læreplasser. Det er vel det største ”sviket” i denne intensjonen
fra starten av 90-tallet, det er ikke i nærheten av nok læreplasser! Det blir
ikke flere læreplasser av at ungdommen er annerledes. Ungdommen må sammen med
skolene skape mer læring og bedre kompetanse, men det skaper ikke flere
læreplasser, som er hovedproblemet.
Vi har de ungdommene vi har, og vi får
de ungdommene vi fortjener. Skolene må i mye større grad tilpasse seg ungdom av
i dag, og yrkeslivets behov, der har vi mye igjen.
3.
Det må forskes på tiltak som virker.
Problemet er ikke at vi ikke vet hva som
virker, noen vet! Men de tiltakene er ikke flotte og prangende nok til at
politikere og media er interessert. Det fins i dag mange grunnskoler, videregående
skoler, enkeltlærere og til og med TV-program som viser at det ikke er
kompliserte tiltak, basert på at det er noe feil med ungdommen, som virker.
Hvor mange skoler med gode læringsresultater er det som blir forsket på, eller
nedrent av vitebegjærlig media som ønsker å belyse tiltak som virker? Nei, det
ser ut for at sigarføringen må være i fokus for at det skal skje!
4.
Det offentlige er en del av yrkeslivet, men er
den dårligste i klassen når det gjelder å skape nok læreplasser. Flere store
kommuner har politiske vedtak om at de ikke skal ta inn nye lærlinger, og da må
nødvendigvis venterommet fylles opp for de som ikke får bli med på reisen mot
fagbrevet. Helse og oppvekstfagene brekker snart ryggen dersom ikke yrkeslivet
skaper flere læreplasser. I Midt-Troms er ca. Halvparten av de som pr. 01.09.14
enda ikke har fått læreplass, er nettopp fra Helse og oppvekstområdet. Samtidig ropes det etter flere fagarbeidere i helse og oppvekstsektoren, så her har systemet spilt fallitt.
5.
Frafallet i yrkesfagene er på ca. 50% eller
andre tall i den duren.
Det er ingen yrkesfag i Troms, som i
skoledelen har 50% frafall. Gjennomføringen i skole er betydelig større, og
mange yrkesfag på enkelte skoler har over 90% gjennomføring, uten at alle de får
læreplass av den grunn.
6.
Det er noe feil med elevene.
Skolene i Norges samlede bruk av
spesialundervisning som ikke virker, er vel et slags bevis på at det ikke er
noe feil med elevene. For elever som kommer inn i verden av
spesialundervisning, kommer som regel sjelden ut igjen. Minst halvparten av
landets spesialundervisning virker ikke, men stopper ikke der. Den er direkte
reduserende på elevenes læringsutbytte. Dette beviser forskning gang på gang,
men skoleverket fortsetter med feil medisinering. DET ER IKKE NOE GALT MED
ELEVENE I NORGE! Skolen må tilpasse seg den virkeligheten vi er i, vi har de
elevene vi har.
