Noen syn på læring som krever endring i den norske skolen:
·
Læring, er en konstruksjon av kunnskap,
hvor eleven er
"medkonstruktør".
·
Læring er resultatet av handling.
·
Læring er resultatet av målrettet
virksomhet, eleven
er aktiv og ”eier” målet.
·
Læring er resultatet av sosial
samhandling.
·
Læring er en relativt permanent
atferdsforandring som oppstår på
grunnlag av
erfaring.
Det konstruktive læringssynet der tanken er at elevene lærer
ved å
gjøre og ved å skape sin egen kunnskap har preget pedagogisk
forskning og tenking i årtider, men har
nok ikke fått skikkelig gjennomslagskraft i den norske skolen.
Når involvering i selve læringen for dem som skal lære, og eierskap til målet med læringen er så viktig, hvorfor er det så lite systematisk fokus på det som skal til i den norske skolen da? Det synes jeg er underlig. Vi kjører på, og satser på at elevene involverer seg og tar ansvar nærmest av seg selv. Mange lærere og skoler er flinke, men det er generelt ikke fokus på dette i skolen i Norge i dag.
Både Vygotskys og Paulos Freire hadde stor tru på mennesket og
samhandling. Spesielt hadde Freire sterke meninger om
at det er som bevisste vesener at mennesker er til, sammen med andre og med
innflytelse på sin egen læring. Nettopp det gir et sterkt bidrag i det å forstå
hva tilpasset opplæring for den enkelte kan innebære. Det handle om å ha to tro
på individet og ønske om å fokusere på dets potensiale snarere enn å se på dets
begrensinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar