I det jeg nå skriver om, slår jeg hele norsk skole under en kam. Så nå det er klart allerede innledningsvis. I norsk skole i dag (og i samfunnet forøvrig), hører man mye oftere klager på dagens elever enn skryt. Det er mye snakk om uselvstendige elever, umotiverte elever og late elever. Dette kommer ofte opp i den offentlige debatten om frafallet i vgs. Er dette bildet riktig, er det unyansert? Jeg har en sønn som i år begynte på ungdomsskolen. Jeg har forsøkt å se han som elev litt i lyset av da jeg var på hans alder. Jeg har vurdert hans kompetanser opp i mot der jeg var. La det være helt klart, det er ikke han som kommer dårligst ut i den sammenligningen! Han kan utrulig mye som jeg ikke en gang kunne da jeg begynte på vgs. F.eks så er han klart bedre i språk enn jeg var da jeg begynte på vgs (språk er mye viktigere i dag enn før, og enda viktigere i fremtiden), jeg hadde aldri trykket på en datamaskin før jeg begynte på vgs, han har levd hele sitt liv med bærbar mac og ipod, han er mye bedre enn jeg var til å lese osv. Vi er/var begge helt "kurante"/standard elever, men jeg faller fullstendig igjennom i sammenligningen med han. Jeg hører ikke mange sterke stemmer i norsk skole som roper om alle de fantastisk egenskapene og kompatansene dagens elever har. På ett område strekker han ikke til i forhold til meg. Selvstendighet. Vi ble ikke "sett" så mye i hverdagen av foreldre eller lærere, de fulgte ikke så godt med i hva vi gjorde eller ikke gjorde. Derfor var det et mye større handlingsrom for meg til selvstendige valg om smått og stort. Jeg fikk prøve og feile i arbeidet med å skape min egen selvstendighet. Dette nyter jeg godt av i dag, men dagens elever får ikke dette handlingsrommet og får derfor ikke utviklet sin selvstendighet på samme måte som før. Dagens elever er et "produkt" av det samfunnet de lever i, og hvem har skapt dette samfunnet? Får vi de elevene vi fortjener, er det som i eventyret: "Møkk sa han, og møkk ble det". Negativt fokus gir det bedre elever, eller vil et mer riktig bilde av dem skape bedre skoler og bedre forutsetning for læring? Dersom norsk skole hadde mer tatt i bruk elevenes sterke sider, ville det gitt midre frafall og skoletrøtte elever? De vi trur er umotiverte.
Kan dette stemme, eller er jeg på feil spor? Er dagens elever mer selvstendig, men vi bare ikke ser og forstår det?
Jeg tør påstå at dagens elever er minst like selvstendige som vi var en gang. Til forskjell for deg hadde jeg foreldre som både fulgte nøye mine prestasjoner både i og utenfor skolen. Men tilbake til temaet, jeg synes også, at vi er for dårlig til å gi ros til elevene. Ros skaper definitivt positivitet og får mer engasjerte og lærevillige elever.
SvarSlettEksempel til det er siste besøk av elevene på Elektro avd. ved Høyskolen i Narvik. Foredragsholder og omviser på høyskolen var en mann som skapte en utrolig fin dialog med elevene, han brukte minst 50x setningen "Dere er flink" eller lignende, noe som resulterte at elevene til slutt helt og holdent trodde på det og svarte riktig på alle spørsmål(noen av dem ganske vanskelig, uten hjelpemidler).
Etter min mening er dagens elever også større "multitaskere" enn oss. Jeg ser hvordan min datter gjør lekser, samtidig som hun hører på musikk, chatter med venner, leser på Facebook og x-antall blogger.