
Det er stadig fokus på det å realisere seg selv, finne ut hvem vi
er
- finne seg selv. Tanken er kanskje
at vi på den måten skal bli trygge og sikre på oss selv, og dermed ha det
bedre. Men er det riktig fokus? Hvor bærer det om vi ser inn over og ikke ut over?
Ser vi i et større perspektiv, er det mye mer interessant å spørre om
hvor vi er vendt, hva ser vi mot og hvor har vi tenkt oss? Det er det som gir
oss retning, og kan fortelle mye mer om oss. Vissheten om hvor vi er vendt
vil gi oss den tryggheten vi trenger.
Vi trenger å tro på noe større enn oss selv og vi trenger å
høre til i noe litt større enn oss selv. Vi burde være mye mer opptatt av
hvor
vi er vendt, enn å finne ut hvem og hva vi er!