Samhandling mellom grunnskolen og vgs

Grunnskolen og vgs har egentlig mange ting å samarbeide om, men til høsten vil det sannsynligvis bli enda mer. Da økes etter alt å dømme antall fag som elever i grunnskolen kan ta i vgs mens de går i grunnskolen. Fra før har det stort sett vært forbeholdt de 4 fellesfagene som er avsluttende etter 1 år. Nå vil det bli åpnet for alle fellesfagene, samt de programfagene som bygger på fag i grunnskolen samt også de valgfrie programfagene. Dermed skulle det også bli mulig å ta programfag fra yrkesfaglige programområder. F.eks er det vurdert at programfag innen Restaurant og matfag bygger på faget Mat og helse, og da er det mange programfag som har fag i grunnskolen å bygge på. Kanskje kan dette ha en positiv effekt på interessen for yrkesfag? Det er jo et skrikende behov for fagarbeidere i mange regioner.

Elever som er dyktig og seriøst satsende i en idrett, har nå muligheten for å ta faget Toppidrett.

I Målselv, og i mange andre kommuner for øvrig, ligger det godt til rette for at samarbeid mellom Kulturskolen og vgs kan skape muligheter for å ta fag inne Musikk , Dans og Drama. Dette kan både styrke ungdommens kompetanse innen emnet, men også skape større frihet til å ta flere fag mens eleven går i vgs.

Det er et krav at eleven har kompetanse til å følge undervisningen på høyere nivå, men samtidig er ikke dette en rett som elevene har, men en mulighet. Dermed ligger det mye ansvar på grunnskolen og vgs for å legge dette praktisk til rette.

Staten har også gitt grunnskolen noen friheter for å kunne legge til rette. Det kan omdisponeres inn til 60% av timene til faget Utdanningsvalg, samt 25% av et annet fag dersom det styrker elevens samlede kompetanse. Her åpnes det altså for svært spennende muligheter!

Ungdommens råskap

Hvor får ungdommen sin råskap fra? 

Anne Grete Preus synger om det i sangen ”Speilet”, hvor hun har lånt ord og tekst fra Jens Bjørnebos dikt ”Ungdommens råskap”. Denne sangen får en annen klang i disse dager, etter det som skjedde sist sommer.

Men tilbake til spørsmålet. Hvor får ungdommen sin råskap fra?

Er råskap bare negativt? Dersom vi følger deler av media og det offentliges unyanserte bruk av ordet, så ser det ut for å være det. Men er det nå egentlig slik?

Av og til er det slik at mennesker som har det vanskelig, kommer seg gjennom det ved hjelp av nettopp råskap, i hvert fall som deler av hjelpen. Jeg trur at mange av ungdommene som var på Utøya sist sommer, utnytter råskapen i sin egen kamp i ei svært tøff tid. Råskap er nemlig ikke bare negativ, den kan være en positiv styrke i oss, som kan brukes konstruktivt.

Råskapen tar av til gal retning, slik som sist sommer. Men oftest er den positiv, oftest tar den en positiv retning. Ungdommen er dyktige i å bruke råskapen positivt.  Jeg ser hver dag ungdommer med den mest fantastiske råskapen du kan tenke deg. De bruker den på en ypperlig måte i forskjellige kamper og personlige utfordringer. Slik som i skolehverdagen, for å rekke innleveringsfrister ved å ta i bruk siste natta, tøffe forberedelser til eksamen, presse seg selv i personlige utfordringer osv. Det er inspirerende å se slikt, og når vi ser ungdommene som var på Utøya og deres innsats for å stå i hverdagen og de sentrale ting i livet, blir man både ydmyk og ærbødig.

Vi skal selvsagt ikke lukke øynene for den ondskapsfulle råskapen og der den starter, men vi skal heller ikke gjøre det med den positive.

Hvor får da ungdommen sin råskap fra?

Svaret er at de får den ikke, de har den. Den tar bare av og til feil retning, samtidig som det er klart mest av den positive råskapen i ungdommen.

Er det tid for en kulturrevolusjon på Bardufoss Høgtun vgs?

Redaktør i Nye-Troms Gjermund Nilssen, skrev i sin ”leder” i lørdagens Nye-Troms, at det er tid for en kulturrevolusjon på Bardufoss videregående. Bakgrunnen for denne lederen ser ut for å være den årlige diskusjonen mellom rødrussen og deler av yrkesfagrussen. Han bruker den kinesiske kulturrevolusjonen (1966 – 1976) som et slags bilde og sammenligning på behovet for en lignende kulturrevolusjon på Bardufoss vgs, uten å si for mye om den kinesiske kulturrevolusjonens ”sosialistiske falitteksperiment”, som han beskriver det som. Skole og utdanning er noe av det aller viktigste som samfunnet driver med, og var også en av de siden i det kinesiske samfunnet som led mest under kulturrevolusjonen. En stor nasjon ble utdanningsmessig satt tilbake, og brukte lang tid på å reise seg igjen. Redaktøren ønsker å si noe om forholdet mellom avgangselevene på skolen (mens det han egentlig mener er rødruss og yrkesfagruss), og bruker kulturrevolusjonens bilder for å beskrive behovet for en lignende revolusjon. Jeg vil gjøre et forsøk på å fortelle litt nytt om dagens skole, kanskje realitetsorientere redaktøren litt og ikke minst vise til hvorfor det er viktig å ikke starte en kulturrevolusjon basert på den kinesiske. 

Brubyggingen er godt i gang.

Bardufoss videregående ble lagt bort da Bardufoss Høgtun vgs oppstod. Det er ikke mange årene siden, men brubyggingen er allerede godt i gang. Det grunnleggende fundamentet for brua ble lagt før ”nyrektoren” ankom (som for øvrig er født samtidig som kulturrevolusjonen startet i 1966), og har fått navnet ”Verdidokumentet”. Dokumentet ligger på skolens hjemmeside, men har et mye større potensiale for å bygge ei trygg og sikker bru enn det vi på skolen så langt har lykkes med. Verdidokumentet er laget for at vi skal kunne arbeide systematisk og målrettet for å bygge både innhold og den fysiske nye sammenslåtte skolen. Frem til nå har fokuset vært på fundament og grunnlag for innhold og bygg for den nye skolen. Det er svært viktig at vi nå kommer over på selve arbeidet med å bygge en felles kultur og innhold, men dessverre har politikerne på nytt kastet oss ut i en runde med utsettelse. Redaktørens leder er med på å gi oss en påminnelse om viktigheten av vårt arbeid,  og vi skal være glade for ei lokalavis med interesse og forståelse for slikt.

Skandalen i selskapet ”Kultur og kraft” er mye av årsaken til utsettelsen, så kulturrevolusjonen kan gi andre assosiasjoner også. Det er for øvrig merkelig at en skandale med så store samfunnsmessige konsekvenser ikke skaper større offentlig debatt og konsekvenser for aktørene. Er det behov for en slags kulturrevolusjon andre steder kanskje?

Kulturbygging for fremtiden

Vi på skolen må uansett gjøre vår jobb, holde fokus på kulturbygging for fremtiden og sørge for at vi ikke begynner med det når vi en gang blir fysisk sammenslått. Her har redaktøren helt rett. Jeg ønsker å sette lyset på noen både mindre og store tiltak som vi arbeider med, som har nettopp dette som formål:

·      Vi har i store deler av dette skoleåret arbeidet med å skape en ny pedagogisk organisering, basert på verdidokumentet. Dette betyr team av lærere rundt elevene i stedet for elever rundt lærerne. Her vil yrkesfaglærere og fellesfaglærer (teorifag) arbeide sammen i selvbærende og selvstendige enheter, som vil gi en helt annen forutsetning for felles kultur og læring på tvers av fag og studieretninger enn før. Dette vil i seg selv bety en ikke så rent liten pedagogisk revolusjon, men den kommer innenfra og er ikke basert på konflikten mellom en elite og arbeiderne. Her skal nemlig alle arbeide…..

·      Aktiv bruk av opplevelser for å bidra til å skape felles kultur:

-       Det er startet opp faste ”jamsessions” på det ene skolestedet, og et av de andre stedene vurderer å starte med huskonserter.

-       Julegave til de ansatte er ikke lenger en fysisk gjenstand, men en kulturell opplevelse i fellesskap.

-       Felles faglige ekskursjoner på tvers av skolestedene.

·      Justering av fagtilbudet på studiespesialisering: Dette arbeidet skjer kontinuerlig, men i år har vi aktivt valgt et nytt fag som i tillegg til å være et svært nyttig fag for fremtidige studenter og arbeidere, også kan bidra til å bygge ei pedagogisk bru mellom Høgtun og Bardufoss. Faget heter Mediekunnskap, og er et av de mest praktisrettede fagene innenfor studiespesialisering. Faget kan altså i tillegg til sin nytte for elevene, også gi en pedagogisk arena for samhandling mellom fagmiljøene og mellom elevene på Bardufoss og Høgtun. Dette vil kunne bidra til å øke statusen til begge leirene i hverandres øyne, om det skulle være behov for det.

·      Praksisretting av fellesfag (teorifag): Vi har i dette skoleåret arbeidet med flere konkrete prosjekter og tiltak for å skape en mer opplevd sammenheng for elevene. Konklusjonene så langt er at elevenes læringsresultater er bedre når teori og praksis henger sammen. Dette vil bli videreført og innført der det ikke er det.

På oppdrag for samfunnet.

For Mao Zedong som stod bak kulturrevolusjonen, var det å bevare og styrke hans egen maktposisjon et fremtredende motiv. Skoleledelsen ved Bardufoss Høgtun vgs er på oppdrag for samfunnet, og vi er satt til å lede arbeidet med å skape skolesamfunnet for den nye sammenslåtte skolen basert på verdidokumentet og det vedtatte Funksjons- og arealprogrammet. Mao hadde visjoner basert på utopiske tanker om et samfunn basert på egen ideologi, og skoleledelsen skiller seg dermed skarpt fra kulturrevolusjonens far – takk og pris.

Det triste med sammenligning med kulturrevolusjonen, og oppfatninger av ”elite” og ”arbeiderklasse”, er nettopp det at det er med på å befeste de gamle og feilaktige oppfatningene om at praktiske fag er underordnet teorifag. Dette er et gammeldags tankesett som ikke stemmer helt med virkeligheten. Helt borte er det derimot ikke, men det er milevis fra slik det var da vi oldinger gikk på skole. Her er noen faktaopplysninger som kan bidra til opplysning:

-       Det er høyere karaktersnitt ved inntaket til flere yrkesfaglige utdanningsprogram enn på studiespesialisering. Dette gjelder også på Bardufoss Høgtun vgs.

-       Det er ikke lavest strykprosent på studiespesialisering slik som før i gamle dager.

-       Mange voksne lever i den villfarelsen om at det er gjennomsnittlig mer fravær hos yrkesfagelever enn hos studiespesialisering, men slik er det ikke.

-       Dagens elever velger annerledes når de skal bygge sin utdanning, og de lever ikke opp til den gamle og forgangne tradisjonen om at de mest ”skoleflinke” skal velge studiespesialisering. De baserer sine valg på egne holdninger og meninger, gjør selvstendige valg for fremtiden uten å tenke for mye på gamle tradisjoner.

Den norske skoles feilaktige skille mellom teori og praksis.

Den norske skolen lider under at skolesystemet systematisk har bidratt til å lage et skarpt skille mellom teori og praksis. Dette er jo selvsagt fullstendig meningsløst, bare se på mange av de store skaperne og tenkerne. Uten praktisk sans og ferdigheter er det mye som ikke hadde vært skapt og tenkt ut. Den norske skolen har feilet totalt i å skape en skole med opplevd sammenheng og mening for elevene. Det skarpe skillet mellom teori og praksis må ta en stor del av skylda for det. Det er jo nettopp gjennom å forene teori og praksis at vi virkelig skaper forståelse og læring. Heldigvis er pendelen i ferd med å svinge tilbake nå. I ungdomsskolen skal det gjeninnføres valgfag fordi man har innsett at teoretiseringen av ungdomstrinnet har gått for langt. I videregående arbeides det mye med praksisretting av fellesfag (teorifag), og erfaringene viser utvetydig at elevene både arbeider mer og lærer mer når så skjer. Teori og praksis bør gå hand i hand, og vi blir et fattigere folk når vi skarpt skiller. Teori og praksis er likeverdig, men sammen er de på et mye høyere nivå enn hver for seg. Dagens største pedagoger er for øvrig de som fokuserer på denne foreningen, og de lyttes virkelig til av mange, både myndigheter og lærere.

Kulturrevolusjonen ble for øvrig et så mislykket prosjekt, at det kinesiske kommunistpartiet kaller det for en ti år lang katastrofe. Her er vi med kjernen i hvorfor jeg mener vi ikke skal bruke kulturrevolusjonen som bilde på behovet for endring på Bardufoss Høgtun vgs. Styrt endring utenfra har nemlig dårligere odds enn ønsket endring innenfra.

Tru på ungdommen

Russen må selv få fritt organisere sin egen feiring, og vi som jobber i skolen må ha tålmodighet nok til å se på at de diskuterer og er uenige i hvordan de vil legge dette opp. Russetiden har mye av sitt utgangspunkt i de unges selvstendighetsvilje og protest mot det voksne og bestående. Det er mye godt som kan komme ut av det! Jeg har stor tru på dagens ungdom. Har vi tillitt til dem, den nødvendige tålmodigheten med tid og rom for selvstendighet, vil vi få bedre og fremtidsrettede løsninger enn om skoleledelsen styrer inspirert av å se bakover i kjølvatnet. Da blir det som de sier på Senja; ”med ræva førre!”

Den norske skoles feilaktige skille mellom teori og praksis.

Den norske skolen lider under et historisk skapt skille mellom teori og praksis, og det er skolesystemet selv som systematisk har bidratt til å lage et slikt skille. Dette er jo selvsagt fullstendig meningsløst, det vet vi jo i dag. Bare se på mange av de store skaperne og tenkerne. Uten praktisk sans og ferdigheter er det mye av det de gjorde som ikke hadde vært skapt og tenkt ut. Elevene vet at de lærer enda bedre når teori og praksis er tettere, men gjør vi som samfunn noe med det vi vet?

Opplevd mening

Den norske skolen har også i stor grad feilet i å skape en skole med opplevd sammenheng og mening for elevene. Det skarpe skillet mellom teori og praksis må ta en stor del av skylda for det. Det er jo nettopp gjennom å forene teori og praksis at vi virkelig skaper forståelse og læring. Heldigvis er pendelen i ferd med å svinge tilbake nå. I ungdomsskolen skal det gjeninnføres valgfag fordi man har innsett at teoretiseringen av ungdomstrinnet har gått for langt. Vi får bare håpe at ikke det blir ”teoripregede” valgfag som får størst plass. I videregående arbeides det mye med praksisretting av fellesfag (teorifag), og erfaringene viser utvetydig at elevene både arbeider mer og lærer mer når så skjer. Det er i hovedsak innen yrkesfagene at dette er tema, men innen studiespesialisering (allmennfag) er behovet minst like stort for praksisretting. De gamle fordommene om at de ”teoriflinke” elevene velger studiespesialisering (ST) og de som er flinke med praktisk arbeid velger yrkesfag, står for fall. Egentlig har de falt for en tid siden. Dagens elever velger annerledes enn tidligere og de basere sine valg på andre verdier og tanker. F.eks er det ikke lenger slik at det er høyere gjennomsnitlige karakterer hos de som starter på studiespesialisering (ST) enn i alle yrkesfagene. Det er heller ikke slik at det er høyest gjennomføring og lavest fravær på ST.

Samfunnets behov.

Samfunnet har et stort behov for ansatte med fagbrev og kompetanse innen praktiske fag og yrker. Men mest av alt vil samfunnet ha et stort behov for ansatte med en kompetanse sammensatt av teori og praksis. Teori og praksis bør gå hand i hand, og vi blir et fattigere folk når vi skarpt skiller mellom de. Teori og praksis er likeverdig, men sammen er de på et mye høyere nivå enn hver for seg. Dagens største pedagoger er for øvrig de som fokuserer på denne foreningen, og de lyttes virkelig til av mange, både myndigheter og lærere. Heldigvis!

Russetid og ungdommelig engasjement

Russetiden og russetradisjonene skal vi voksne holde oss unna. Selvsagt gjelder norsk lov og fylkeskommunens ordensreglement under russetiden, og det skal vi som arbeider i videregående skole påse blir fulgt. Men der stopper også skolenes rolle i denne perioden.

Russetiden er en privat tid for elever, og det er rektors ansvar å sørge for at russefeiringen forblir en privat feiring, og at perioden ikke blir en unntakstilstand. Dette presiseres årlig av følgende organisasjoner og myndigheter:

• Utdanningsdirektoratet
• KS
• Utdanningsforbundet
• Norsk lektorlag
• Skolelederforbundet
• Skolenes landsforbund
• Elevorganisasjonen
• Norske Fag- og Friskolers Landforbund

Når svartrussen og rødrussen på Bardufoss Høgtun vgs ser ut for å være uenig om organiseringen, holder de i live en lang tradisjon for nettopp det.

Russen må selv få fritt organisere sin egen feiring, og vi som jobber i skolen må ha tålmodighet nok til å se på at de krangler og er uenige i hvordan de vil legge dette opp. Russetiden har mye av sitt utgangspunkt i de unges selvstendighetsvilje og protest mot det voksne og bestående. Det er mye godt som kan komme ut av det!

Russ og russefeiring i Norge er historisk egentlig betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Den bygger dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. Etter hvert har tradisjonene blitt utvidet til flere deler av skoleverket, faktisk helt ned til rosaruss i barnehagene. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv.

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men det mest vanlige er at rødruss er de som er ferdig med videregående skole (Generell studiekompetanse), mens svartruss er yrkesfagelever som er ferdig med skoledelen av sin utdanning og har læretiden ute i bedrift igjen (eller de tar påbygning til generell studiekompetanse og blir rødruss).

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge og nordmenn måtte studere i ved Københavns universitet i Danmatk.
For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg student. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Anmerkningsføring i vgs i Troms

Skolene i Troms sin anmerkningføring, er basert på lange tradisjoner. Men både forskriften til opplæringsloven og Troms fylkes ordensreglement er endret i flere omganger.

Anmerkningsføring er hjemlet i :

·      Forskrift til opplæringsloven

·      Troms fylkes ordensreglement

 Forskriften til opplæringsloven, § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd:

-       Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven

 opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen.

Troms fylkes ordensreglement:

-       En anmerkning er et refsingstiltak ihht ordensreglementets Kap. 3, § 5 og 6.

-       Saksbehandlingen som er påkrevd for et slikt refsingstiltak er beskrevet i kap. 4 §11-1. ”Det enkelte tiltak skal dokumenteres, sammen med elevens eventuelle forklaring”. (Bardufoss Høgtun vgs sitt nye skjema dekker dette kravet)

-       Ordensreglementet er retningsgivende for vurdering av orden og atferd og er viktig pedagogisk hjelpemiddel i arbeidet med å realisere Troms fylkeskommunes og skolens helhetlige mål slik de er nedfelt i opplæringsloven og læreplaner. 

Skolearena:

-       Merknadsfeltet i Skolearena er ikke det samme som anmerkning.

-       Merknadsfeltet er beregnet for ulike typer merknader, både positive og negative. Eventuelle anmerkninger kan føres inn her, men først etter at kravet til nødvendig saksbehandling er utført.

-       F,eks kan en det føres en merknad dersom en elev kommer for sent, men det er ikke en anmerkning. Dersom eleven kommer for sent gjentatte ganger, kan lærer vurdere en anmerkning etter at eleven er gitt anledning til å forklare seg, forklaringen skal nedtegnes dersom anmerkning skal gis. Skolens eget skjema for anmerkning nyttes, og det registreres i merknadsfeltet i Skolearena at anmerkning er gitt.

Læringstrykk - hva er det?

Det er i alle fall et ”in-ord” i pedagogiske kretser. Det virker som at det er så ”in” at det ofte blir misbrukt av de som forveksler karakterjag med læringstrykk. Læringstrykk har ikke noe med karakterer å gjøre, men det fokuserer på refleksjon og fornyelse, på samarbeid og gjennomføring. Det handler om menneskers, eller samfunnets opplevde og erkjente krav til læring, kompetanseutvikling og bruk av kompetanse. Altså kommer læringstrykket innenfra, selv om vi kan motiveres av ytre faktorer som karakterer. Paulo Freire sa en gang at det er som beviste vesen vi mennesker er til. Han kunne like gjerne sagt at det er som beviste vesen vi mennesker er som best. Bevisthet gjennom refleksjon og fornying, samarbeid og gjennomføring er et viktig fundament for læring.

Læringstrykket kommer innenfra og det skapes ikke av lærere som er opptatt av resultater og at eleven skal “hoppe når læreren be rom det”, men heller fokuserer på prosessen og stimmulerer eleven til å hoppe uten at læreren ber om det.

Læringstrykk må ikke forveksles med karakterjag!

(Men det skaper gode karakterer!)

8 X 7 = ? Hva aktiverer læring?

                                                              

En elev slet med et spesielt stykke i gangetabellen, 8X7=?  Han fikk til stort sett alt annet, men slet med å huske eller forstå at 8X7= 56.  Vi øvde og pugget, men uten resultat. Så husket jeg noe min bestefar fortalte meg om å skape nysgjerrighet og spenning. Han vokste opp under krigen, og fortalte meg mange historier om ting de lærte eller husket fordi de måtte. Situasjoner da de hjalp Partisanerne utenfor Vardø, hvor frykt eller nysgjerrigheten var drivkraften til å huske detaljer.

Derfor kom jeg på en dag å viske i øret til eleven at i natt mens han sov, ville jeg snike meg inn på soverommet hans og vekke han for å spørre om hva 8X7 er. Han var stor nok til å skjønne at læreren nok ikke kom til å dukke opp midt på natta for å spørre om gangetabellen, men noe usikkerhet ble vekket til live hos han. Da jeg neste dag gikk rundt i klasserommet mens elevene arbeidet med oppgaver, spurte jeg plutselig eleven om hva 8X7 var. Han svarte raskt og før han fikk tenkt seg om, at det var 56. Etter det glemte han aldri at 8x7=56.

Læring kan aktiviseres, som oftest fikser vi det selv, men noen ganger er det nyttig med litt hjelp.

Personlig utvikling

Personlig utvikling snakker vi ofte om, men hva er egentlig grunnlaget for det?


For meg er det først og fremst det å erkjenne nåsituasjonen. Vurdere og akseptere den slik den er, for dernest å gjøre det som er vanskeligst. Det å ville er så mye mer enn det å gjerne ville. Dette er det andre viktige fundamentet eller betingelsen for personlig utvikling. En må gå inn i seg selv, være åpen og ærlig med seg selv om nåsituasjonen. For meg er dette helt avgjørende som utgangspunkt for endring, som igjen kan gi personlig utvikling.
For at endring skal gi personlig utvikling, er det avgjørende å virkelig ville. Uten det kan endringen ta hvilken som helst retning og ikke nødvendigvis gi personlig utvikling. Det å virkelig ville, betyr for meg å skape retning i endringens time. Å skape en villet retning, basert på åpenhet og ærlighet, gir personlig utvikling.

Adferdsproblemer og spesialskoler

I den siste tiden har det kommet opp en diskusjon i lokalmedia om adferdsproblemer i skolen, og da er innføring av spesialskoler lansert som en av løsningene. Er ikke det å snu problemet på hodet? Er det skolen som har problemer med å møte elevene, eller er det elevene som har vansker i møte med skolen? Kan det virkelig være slik at dagens ungdom er verre enn vi var før? Eller har vi en skole i dag som i for liten grad har tilpasset seg dagens ungdom og slik samfunnet er nå? Jeg vil påstå nettopp det, for jeg kan på ingen måte stå inne for at ungdommen er verre enn før.

I dag overvåkes ungdommen mye mer enn før, vi vet mye mer om hva de gjør og ikke gjør. Før kunne vi egentlig "komme unna" med mye mer ugjerninger enn de gjør i dag, og jeg kunne fortalt mange historier om hva respektable voksne gjorde i sin ungdom.  Det kan sikkert mange av dere andre også. Slike hendelser i dag straffes svært hardt og anses som alvorlig og nærmest kriminelle. Jeg trur på ingen måte at det er mer kriminalitet eller ugjerninger blant de unge enn før, men det vises tydeligere. Selvsagt er det situasjoner og miljøer som er verre nå enn før, men ikke slå ungdommen over en kam.

Jeg trur at medisinen vi burder bruke, er sterkere fokus og bedre rammefaktorer i skolene til å drive utviklingsarbeid, slik at vi kan skape en skole som passer med den tiden vi lever i, og ikke passer for fortiden.
Spesialskoler er til for spesialister og spesialistutdanning, ikke for elever!

Halvårsvurdering og ny motivasjon

Nå er 1.ste halvår ferdig, og halvårsvurderingen like om hjørnet.Spennende tider med andre ord. Halvårsvurderingen er en slags "sekundering", og både elever og lærere bør bruke den til ytterligere motivasjon til forbedring frem mot at standpunktkarakterene skal settes. Spesielt de som enten får IV eller 1 bør bruke det til å psyke seg opp til en skikkelig innsats. Men ofte når man får IV eller karakteren 1, trenger man ytterligere eller en annen form for hjelp enn den man til nå har fått. Dersom en elev virkelig bestemmer seg for å ville, og ikke bare gjerne vil, da er mer enn 50% allerede utført. Mitt beste råd til de som virkelig vil forbedre seg, er å så raskt som mulig be om en samtale med faglæreren og sammen finne ut hva som skal til for å få til en forbedring, og legge opp en felles plan mot en bedre standpunktkarakter. Ikke se deg tilbake, hjelpen og løsningen er sjelden å finne bakspeilet! Nei se fremover, tenk positivt og involver andre som kan hjelpe. Spesielt faglære er viktig, men også foresatte og venner kan gjøre nytte for seg.

Dagens unge og praktiske ferdigheter

Dagens elever, for ikke å si "den unge generasjonen", er nærmest helt frarøvet de mulighetene i hverdagen til utviking av praktiske ferdigheter som voksne hadde da de vokste opp. Det er ikke deres skyld, men våres! Det er vi som systematisk har tatt fra dem mulighetene i hverdagen til prøving og feiling, mens mange av oss samtidig klager over at de er late og bare spiller eller er på internett. Sannheten er jo at samfunnet systematisk har endret seg og "glemt" at praktiske ferdigheter er viktig for mennesket. Praktiske ferdigheter er ikke bare viktig i seg selv, eller til det de utfører. Men også som nyttig grunnlag og forutsetning for teoretisk læring, og til å utvikle nye praktiske ferdigheter. De daglige kravene til praktiske eller fysiske gjøremål er i de siste 20-30 årene dramatisk redusert, uten at vi har vært klar over konsekvensene. Bare tenk selv, når lærer barn i dag å knyte sine egne sko? Når har barn i dag behov for å kunne andre knuter? Når har de behov for å kunne sage riktig, eller høvle et bord? Slik kunne vi fortsatt, svaret er at de nesten aldri har behovet, i hvertfall mye senere enn dagens voksne hadde.
Hva har så det med skole og læring å gjøre?
Jo, når elevenes forutsetninger har endret seg, bør ikke skolen også gjøre det? Nå har en god del endret seg i den norske skolen, men mest er fortsatt som før. Fagplanene i dag er heldigvis svært åpne for skolenes og lærernes lokale tilpasninger, friheten er egentlig kjempestor. Men utnytter vi det?
Vi kan ikke bare skyve lærerne forran og be om endringer og spenstige lokale tilpasninger. Vi skoleledere må stå "i bredd" med dem (som de sier på Senja), legge til rette og sikre trygghet for utvikling og nytenking. Uten det, vil lærerne fort føle presset om dokumentasjon og dokumentasjon. Gjennom å stå sammen, sørge for skolens rutiner for tilstrekkelig dokumentering og gode planer med forankring, kan lærernes fokus dreie seg mer mot pedagogisk utvikling, og vi skoleledere må i langt større grad ta ansvar for "levbare" rutiner for dokumentasjon og forankring i læreplaner. Dette, sammen med å støtte og inspirere lærer og elever i utviklingsarbeid, er svært viktig for å drive en riktig skole for dagens unge. Vi må huske at det er ikke gårdagens unge vi er til for, det er ikke de unge som først og fremst har endret samfunnet og deres forutsetninger og praktiske ferdigheter, men vi!

Valg av programområde og programfag for elever på ST.

Elevene i Vg1 skal snart velge hvilket programområde og hvilke programfag de ønsker å ha i Vg2. Elevene kan velge blant skolenes fagtilbud, og derfor får de fleste sine fagønsker etterkommet, men skolene må likevel ta forbehold om at hver gruppe må ha et minsteantall deltakere. 

Elevene skal velge et av de to programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi, og de skal velge sine programfag i henhold til det.

Skolen kommer i vinter til å organisere en informasjonsperiode der lærerne presenterer de ulike programfagene for alle elevene i Vg1. Rådgiver har også en sentral rolle i det viktige valget for elevene.

Hovedregler ved valg av programfag:

• Elevene bestemmer seg for å høre til et av de 2 programområdene.

• Hvert år velges (minst) 3 programfag.

• 2 programfag skal være fra eget programområde. Det 3. programfaget kan velges fra et annet programområde.

                     

• Man må fortsette med minst 2 av programfagene innen eget programområde fra Vg2 til Vg3, altså lese disse fagene over 2 år.

Ikke undervurder foresattes verdi som rådgivere!

Dette valget er viktig, da både halvparten av skoletiden i vg2 og vg3 består av programfag på ST, og det faktum at elevene jo skal studere videre etter vg3. Slett ikke alle vet midt i vg1 hva de skal studere senere, men de er likevel nødt for å gjøre sine valg i vg1. Dersom man vet hva man skal studere, bør man gjøre sine valg av programfag etter det. Men dersom man derimot ikke vet, bør man likevel vurdere hvilke fag man mener det kan være lurt å ha kompetanse i, og velge deretter. Både skolens rådgiver og lærere er nyttige støttespillere når vurderingen skal gjøres, men ikke undervurder de foresattes verdi som støttespillere og rådgivere. Bruk dem godt før valget tas, involver dem og bruk tiden til gode samtaler om hva som kan være lurt og til hvordan man skal gå frem for å gjøre valget.

Litt om opptak til utdanning ved universitet og høgskole:

Generell studiekompetanse gir rett til å søke opptak ved universitet eller høgskole.

Eksempler på yrker der utdanningen krever kun generell studiekompetanse:

• sykepleier 
• journalist
• teolog
• lærer
• bibliotekar
• musiker
• politi

Spesiell studiekompetanse kalles det når det kreves bestemte programfag innenfor realfag fra videregående skole for å kunne søke.

Eksempler:

• Ingeniørstudier: matematikk R1 og R2 + fysikk 1
• Medisinstudier: (matematikk R1 eller matematikk S1 og S2) + fysikk 1 + kjemi 1 og 2
• Masterstudier i økonomi: matematikk R1 eller matematikk S1 og S2
• Realfagstudier: (matematikk R1 eller matematikk S1 og S2) + (matematikk R2 eller fysikk 2 eller kjemi 2 eller biologi 2)

Realfagspoeng: Alle programfag i realfag med fem timer/uke gir 0,5 realfagspoeng. Unntak: Matematikk R2 og fysikk 2 i Vg3 gir 1 poeng hver. Det gis maksimalt 4 realfagspoeng.

Fellesskapet

Juletale 2011

Fellesskapet – hvor står det? Tidlig på nittitallet så lette jeg faktisk etter det. Det endte opp med at jeg flytta til Senja, men hadde det vært i dag ville jeg kanskje begynte med et søk på internett – kanskje er det noen som selger slike skap? Fellesskapet står jo midt i blant oss. Ikke lett å få øye på i en travel hverdag, vi har jo så mye å gjøre - så mye å ta oss av, hvordan skal vi få tid til å se etter fellesskapet? Nei, det får heller de andre ta seg av. Det er vel alltids noen som ser etter fellesskapet, og jeg har det jo så travelt med mitt.

Fellesskapet, er ikke det forresten det skapet som tar vare på de litt ”unyttige” tingene i livet? De små tingene i livet som egentlig hver for seg ikke er så viktig. De vi har så lita tid til, for de bringer oss liksom ikke videre fra der vi er nå. Fellesskapet er fullt av alle de ”unyttige” småtingene i livet, som er limet i samfunnet. Faste måltid i familien, faste klokkeslett, folk som sitter på samme plass hver dag, sanger vi alle kan, sjøl om det blir stadig færre av de. Fotballtreninger, leikaring, sangkor, reiselotteri og andre lotteri, vaffeldag, rytme i hverdagen, små hverdagslige rutiner, sånn som at hver fredag stiller guttan på Byggfag i skjorte og slips, at det er pizza i kantina hver fredag. Stiller de ikke med slips en fredag, da blir det rart. Pizzaen på fredager er tradisjon, og det er en liten del av fellesskapet og jeg tenker ganske ofte at det er så trygt og godt med sånne hverdagsrutiner. Det er på en måte trygt og greit, det er med på å holde rytme i hverdagen – og rytme treng vi.

Fellesskapet rommer også andre merkelige saker. Lova og regla, både uformelle og formelle. Skrevne og uskrevne. De har vi jo ganske mange av. Læringssynet på skolen er og inni skapet, det sosiale miljøet på arbeidsplassen og skolen, det fylkeskommunale ordensreglementet, eller hvordan vi håndhever det med felles reaksjonsmønster. Men så var det vi som har det så travelt, skal vi virkelig la alle de andre ta seg av fellesskapet? Tør vi det, eller skal vi begynne å se etter det, kanskje kan vi finne det før det blir helt borte.

Fellesskapet er et viktig skap, for alt limet er jo der, og uten lim ramler nesten alt fra hverandre. Da blir vi bare oss sjøl nok, og det er for de fleste av oss å nøye seg med alt for lite i livet. Folkens, la oss i lag se etter fellesskapet. Det treng ikke være hele Norges lover, men kanskje de små hverdagslige selvfølgelige gledene vi har rundt oss. Ser vi de, så blir de flere. Akkurat som ho Anne Grethe Preuss syng om i sangen, at ekte saker vokser når de deles med flere.

Fellesskapet hvor er det?

Jo det står altså midt i blant oss – ta vare på det – ellers blir det borte!