Hva har så det med skole og læring å gjøre?
Jo, når elevenes forutsetninger har endret seg, bør ikke skolen også gjøre det? Nå har en god del endret seg i den norske skolen, men mest er fortsatt som før. Fagplanene i dag er heldigvis svært åpne for skolenes og lærernes lokale tilpasninger, friheten er egentlig kjempestor. Men utnytter vi det?
Vi kan ikke bare skyve lærerne forran og be om endringer og spenstige lokale tilpasninger. Vi skoleledere må stå "i bredd" med dem (som de sier på Senja), legge til rette og sikre trygghet for utvikling og nytenking. Uten det, vil lærerne fort føle presset om dokumentasjon og dokumentasjon. Gjennom å stå sammen, sørge for skolens rutiner for tilstrekkelig dokumentering og gode planer med forankring, kan lærernes fokus dreie seg mer mot pedagogisk utvikling, og vi skoleledere må i langt større grad ta ansvar for "levbare" rutiner for dokumentasjon og forankring i læreplaner. Dette, sammen med å støtte og inspirere lærer og elever i utviklingsarbeid, er svært viktig for å drive en riktig skole for dagens unge. Vi må huske at det er ikke gårdagens unge vi er til for, det er ikke de unge som først og fremst har endret samfunnet og deres forutsetninger og praktiske ferdigheter, men vi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar